Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
H. Lystad Øistein VetheSammendrag
På oppdrag fra Norsk Renholdsverksforening har Jordforsk gjennomført en utredning av en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Prosjektet har vært ledet av Henrik Lystad og hatt en styringsgruppe bestående av representanter fra NRF og 4 leverandører av avfallsposer. Prosjektet har vært finansiert av NRF og poseleverandørene. Målet for prosjektet har vært å utrede og foreslå en anbefalings- og merkeordning for biologisk nedbrytbare matavfallsposer. Ordningen skal ivareta de fordelene bruk av slike poser kan ha ved innsamling av matavfall og sikre markedsføringen av kvalitetstestete poser. Det har vært et ønske fra oppdragsgiver at ordningen blir så enkel som mulig å administrere samtidig som fordelene ved en slik ordning blir utnyttet. Anbefalingsordningen anbefales i grove trekk å følge sertifiseringsordninger som finnes eller er under utvikling i andre land. Disse er basert på internasjonale standarder. Det kan forventes en samordning av slike ordninger og dette bør støttes. En mulighet for videreutvikling av ordningen er å samordne den nordiske aktiviteten gjennom svanemerkeordningen til den nordiske miljømerkingen. Den foreslåtte anbefalings- og merkeordningen organiseres gjennom NRF. Den bør baseres på at leverandører av matavfallsposer i Norge søker NRF om rett til å bruke det foreslåtte merket for komposterbarhet. Forutsetning for en slik bruk er at det dokumenteres at posene tilfredsstiller de krav som stilles. Kravene til posene er basert på internasjonale standarder og deles inn i krav til sammensetning, krav til posenes kvalitet ved bruk, krav til biologisk nedbrytbarhet og krav til komposterbarhet. Det er foreslått et merke som tydelig skal vise at posene kan brytes ned biologisk og som skiller seg tydelig fra poser som ikke er nedbrytbare. Sammen med merket skal det oppføres et diagonalt rutemønster på poser basert på biologisk nedbrytbar plast for ytterligere å skille posene fra normale plastposer. Rutemønsteret kreves ikke for papirposer. Ved innføring bør ordningen tas opp til evaluering etter ett år, for mulig forbedring av ordningen.
Forfattere
R. Bach Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten er en sluttrapportering fra gårdskomposteringsprosjektet i Nordland. Hovedmålet med prosjektet var at bønder i Nordland skulle ha tilgang på faginformasjon for å kunne kompostere organisk produksjonsavfall fra gårdsbruket miljømessig og økonomisk forsvarlig. 4 forsøksverter prøver ut forskjellige løsninger, i tillegg til forsøk på Vågønes forskningsstasjon. Det ble etablert 3 demonstrasjonsfelt for å vise kompostens gjødselvirkning, og arrangert markdager på brukene høsten 2001. Anlegget hos forsøksvert som komposterer innsamlet våtorganisk avfall sammen med gårdsavfall i en binge med mekanisk lufting beskrives. Forsøk med kompostering av gamle rundballer viste at kompostering er avhengig av tilsetting av strukturmateriale. Forsøk med forskjellige løsninger for lufttilførsel ved rankekompostering viste at gårdsavfallsmasser ofte blir tette, og at jevnlig snuing blir nødvendig for å sikre aerob prosess. Lønnsomheten ved kompostering er lav, og investeringer og arbeidsforbruk må holdes på et lavt nivå. Kompostering av gårdsavfall er imidlertid et hensiktsmessig og miljømessig bra avfallshåndteringssystem. Det er størst interesse for kompostering hos gardbrukere som driver økologisk, da disse har minst muligheter til å erstatte ressurser som finnes på gården med innkjøpt kunstgjødsel. Ved mottak av innsamlet våtorganisk avfall på gården er økonomien helt avhengig av godtgjørelse for mottak av avfallet, tilsvarende 500-1000 kr.pr. tonn. Billige anlegg for kompostering skisseres i prosjektrapporten.
Forfattere
Ove MollandSammendrag
Det foreslås at prosedyren for kapasitetsberegning av biologisk klosetter i henhold til Miljømerking av avløpsfrie klosetter forenkles. Kapasiteten til å fordampe vann (væskekapasiteten) måles ved å fylle klosettet med fuktig torv, belaste det med kunstig urin og måle endring i klosettets totalvekt eller volumendring av væske i klosettet. Faststoffkapasiteten vurderes ut fra målinger av lagringsvolumet av fast avfall (torv) og derav beregnet oppholdstid. Forslaget medfører en reduksjon i kostnadene med testing av klosettene på i størrelsesorden 40%. Dette vil antakelig gjøre testen mer attraktiv for produsentene og få flere biologiske klosetter kvalitetsmerket.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.