Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Holger Lange Nicholas Clarke Per Otto Flæte Erlend Ystrøm Haartveit Gro Wollebæk O. Janne KjønaasSammendrag
Root and needle litter are the most important sources of organic carbon in forest soils. Their decomposition is thus important for the long-term storage of C in, and release of CO2 from, the soil. Different components in the organic matter will decompose with different speeds. NIRS (Near InfraRed Spectroscopy) is a relatively simple and promising way of analysing the composition of organic matter, but its use in forest soil and litter studies has been limited up to now. We will present preliminary results from litter decomposition studies in two forest ecosystems: Picea abies stands (30 and 120 years old) from Nordmoen, Norway, and uneven-aged P. abies stands with a mean age of 90 years and under different N treatments at Gårdsjön, Sweden. ags with litter collected from the stands have been buried in the soil for different time periods and have been analysed using a CHN-analyzer and NIRS. Two aspects will be discussed: a) model calibration and validation for C and N concentrations, and b) assessment of decomposability using NIRS.
Forfattere
Inge Stupak Møller Karsten Raulund-Rasmussen Antti Asikainen Dominik Röser Anders Lunnan Erik Karltun M. Jonsell M. Schröder R. Ozolincius M. Mandre Talis Gaitnieks Ingeborg Callesen Nicholas Clarke Heljä-Sisko Helmisaari A. Indriksons Morten Ingerslev L. KairiukstisSammendrag
The substitution of biomass for fossil fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, and political action plans at European and national levels exist for an increased use. The use of forest biomass for energy can imply different economic and environmental advantages and disadvantages for the society, the energy sector and forestry. For the achievement of an increased and sustainable use of forest biomass for energy, the WOOD-EN-MAN project aimed at synthesis and creation of new knowledge within the field.
Forfattere
D. Tønnesen Tor Myking Ingvald Røsberg Nicholas Clarke Brit Lisa Skjelkvåle Øyvind Kaste Thorbjørn LarssenSammendrag
Impact assessment for a proposed LNG plant has been carried out for three potential locations in northwest Russia. The impact from the plant is small, and the critical loads for terrestrial ecosystems and aquatic ecosystems will not be exceeded at any of the 3 locations.
Sammendrag
We investigate ecosystem dynamics by analyzing time series of measured variables. The information content and the complexity of these data are quantifed by methods from information theory.When applied to runoff (stream discharge) from catchments, the information/complexity relation reveals a simple non-trivial property for a large ensemble (more than 1800) of time series. This behaviour is so far not understood in hydrology.Using a multi-agent network receiving input resembling rainfall and producing output, we are able to reproduce the observed behaviour for the first time. The reconstruction is based on the identification and subsequent replacement of general patterns in the input. We thus consider runoff dynamics as the expression of an interactive learning problem of agents in an ecosystem.
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2004 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader` (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV).