Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trine Eggen Lars Petter Myhre Rolf Arne Kleiv Carl Amundsen Maria Thornhill N. O. Kitterød Atle Nævdal Stig Westerlund Roald SørheimSammendrag
Det er utarbeidet et testprogram for å vurdere egnethet av overskudds- og restmasser for bruk til tildekking av forurensede sedimenter. Testprogrammet vurderer materialets egnethet på generelt grunnlag, uavhengig av en rekke stedspesifikke faktorer som da må vurderes i et helhetlig perspektiv i forhold til et søkt tildekkingsprosjekt. Inntil det er etablert egnede akseptkriterier for dette formålet anvendes kriterier etablert for andre formål. Forslag til opplysninger som SFT eller fylkesmannen bør kreve av søkeren av gjennomføring av tildekkingsprosjekt er en del av i rapporten. Dette omfatter prosjektering, gjennomføring og langsiktig overvåkning av eventuelle miljøkonsekvenser.
Sammendrag
Sonekart for hytteavløp i kystsonen
Sammendrag
Det har vært gjennomført en kartlegging av kystsonen i Sarpsborg for å finne frem til egnede områder for ulike avløpsløsninger for spredt avløp. Området er mye brukt for friluftsliv og bading, og det er stor tetthet av fritidsboliger. Grunnvann er en vanlig brukt drikkevannskilde. Kystsonen i Sarpsborg er en indre skjærgård med dype kiler og tildels brakkvannstilstander på grunn av utløpet av Glomma. Dette er derfor en mer sårbar resipient enn normalt ved kysten. Området er delt inn i 5 soner basert på grunnforhold og tetthet av drikkevannsbrønner. Til hver sone er det tillagt anbefalte avløpsløsninger, og de viktigste løsningene er beskrevet. Det er utarbeidet et sonekart.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.
Sammendrag
Myrjord dekker 2-3 % av verdens landareal og inneholder ca en tredel av jordas lager av organisk karbon og omtrent like mye carbon som i atmosfæren. Drenering og dyrking av myr fører til en mineralisering av organisk materiale. Denne artikkelen omhandler emisjon av drivhusgasser fra dyrket myr i Nord-Norge. CO2-emisjonen økte med temperaturen, mens tilsvarende effekt ikke kunne påvises for N2O- og CH4-emisjonen. Estimert netto emisjon av drivhusgasser fra rør-grøftet myr var ca 2,2 kg for CO2, 0,03 kg for CH4 og 0,13 kg for N2O, uttrykt i CO2-ekvivalenter. Netto C-tap var ca 0,6 kg C per m2 og år. Karbontap kan derfor betraktes som jordforringelse når en tar hensyn til klimagassemisjonen. Resultatene viste betydningen av CO2-emisjonen fra dyrket myr i nord, som var ca 17 ganger høyere enn N2O-emisjonen som CO2-ekvivalenter.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. I regi av samarbeidsprosjektet ”Miljøprosjekt Haldenvassdraget” har kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data om separate avløpsanlegg er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 3348 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Haldenvassdraget er 3923 kg fosfor, 29738 kg nitrogen og 44289 kg organisk stoff i følge våre modellberegninger. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 71 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr at det er omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vann i anlegg og drift (vanndirektivet, etc) Anleggsfase: Krav til utslepp frå anleggsområder. Søknad om utslepp. Aktuelle problem (olje, partiklar, ammonium, etc). Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar. Fylling i vassdrag, forhold til strandsoner, Driftsfase: Krav til overvatn frå veg og tunnelar. Behandling av vaskevatn frå tunnel. Rensedammar/fordrøyningsbasseng. Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag