Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Helgeland er i foreliggende rapport definert som kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Hemnes og Rana. Det er 38 utredningsområder som skal vurderes for vern, hvilket tilsvarer 119 090 ha eller 7 % av Helgelands totale areal. De 38 utredningsområder utgjør et brutto produktivt skogareal på 8 916 ha, hvorav omkring 46 % (4 130 ha) er fradrag. Det er fradrag for nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr, som utgjør forskjellen mellom brutto og netto produktivt skogareal. De 8 916 ha produktiv skog som berøres av utredningsområdene utgjør 4 % av den produktive skogen på Helgeland, og 1 % av den produktive skogen i Nordland. Det totale brutto virkesvolumet på statens grunn på Helgeland er 2 978 094 m3, hvorav 17 % er berørt av de 38 utredningsområdene. Dette tilsvarer et berørt volum som utgjør omkring 3,5 % av Helgelands totale volum, og 1,5 % av Nordlands totale volum. Innenfor de 38 utredningsområdene er 46 % av det produktive skogareal dekket av nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr. Dette illustrerer at utredningsområdene har en stor naturverdi (andel viktige habitater) i forhold til det generelle landskapet på Helgeland og i hele Nordland. 19 av områdene er vurdert å ha regionalt unike naturkvaliteter, mens 16 områder tillegges nasjonalt unike kvaliteter. Et meget stort innhold av signal- og rødlistearter er knyttet til 9 av utredningsområdene, men rødlistearter er funnet i (minst) 29 av områdene. Kunnskaper om de observerte rødlisteartenes populasjonsstørrelse og utvikling i de ulike utredningsområdene er svært begrenset, og forekomst av moser, insekter og fugl er generelt lite undersøkt i de fleste av utredningsområdene. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en kvantifisering av effekter på rødlisteartene ved å ikke verne. […]
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne trærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn. Askeskuddsoppen, Chalara fraxinea, ble for første gang påvist i Norge. Den hadde spredd seg med rekordfart og ble funnet over store deler av Sørlandet og Østlandet hvor ask finnes. Mattilsynet forbød derfor i en forskrift i 2008 flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av denne sonen for å hindre spredning av askeskuddsopp til Vestlandet og Trøndelag....
Rapport – Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi
Kjersti Holt Hanssen, Nicholas Clarke
Sammendrag
Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke resten av økosystemet.
Sammendrag
Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
Holger Lange Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hansen Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Holger Lange Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Tomasgaard Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag