Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø. Kaste J.R. Selvik T. Tjomsland T. Høgåsen Paul Andreas Aakerøy S. BeldringSammendrag
Riverine inputs and direct discharges to Norwegian seas in 2009 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to the general lower water discharges in 2009 than in 2008, there was a reduction in all nutrient fractions in riverine loads in 2009. Long-term (1990-2009) trends show that nutrient loads have decreased in some Norwegian rivers, although nitrogen concentrations have increased in others. Direct discharges of nutrients from fish farming continue to increase. The riverine loads of all metals except mercury were lower in 2009 than in 2008. The copper discharges from fish farming continue to increase. Analyses of long term trends (1990-2009) in metal inputs showed that zinc and copper loads have been reduced in several rivers. Inputs of PCBs and the pesticide lindane in 2009 were insignificant.
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø. Kaste J.R. Selvik T. Tjomsland T. Høgåsen Paul Andreas AakerøySammendrag
Undersøkelser av tilførsler til kystområdene i 2009 viser at både næringsstoff- og metalltilførsler i vassdragene generelt har avtatt siden 2008, hovedsakelig på grunn av lavere vannføringer. Unntak omfatter bl.a. kvikksølvtilførsler som har økt i elvene i de siste årene. Langtidstrender for perioden 1990-2009 viser at tilførsler av nitrogen, fosfor, sink og kobber har gått ned i enkelte vassdrag. Direkteutslipp fra fiskeoppdrett øker fortsatt, både når det gjelder næringsstoffer og kobber. Tilførsler av PCB og pesticidet Lindan er ubetydelige.
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Tore Sveistrup Geir Tveiti Randi Bolli Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Tore Sveistrup Geir Tveiti Oddvar VigdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk -Jord og Miljø og UMB (IPM ) har samarbeide med Warsaw University of LIfe Sciences, Deparment of Water engineering gjennom prosjektet :" Prediction and the reduction of diffuse pollution , solid emission and extreme flows from rural areas". Financed with grants from the EEA Financial Mechanism and the Norwegian Financial Mechanism and Resource for Science. This monograpy is a Polish version of results and recommendations from the project. The Norwegian contribution in this chapter summaraize Norwegian experiences with measures to reduce diffuse pollution from agrocultural areas. English title: Best management practice to keep good water quality of surface waters in rural areas in Norway.
Sammendrag
Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Stein Kise Stein Jørgensen Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Dette skyldes ikke at skadedyrmidlene ikke virker mot kløvergnageren og rødkløversnutebillene, men sannsynligvis heller at sprøyting har negativ virkning også på de pollinerende nytteinsektene. I enkelte tilfeller vil insektsprøyting være lønnsomt, men vi har ikke klart å finne fram til sikre kriterier for når dette bør utføres.
Sammendrag
I frøeng av sauesvingel må halmen fjernes etter tresking. Så snart som mulig etter halmfjerning, og seinest innen 1.august, pusses frøenga med beitepusser eller halmsnitter til ca 5 cm. Ved tidlig avpussing er det normalt unødvendig å fjerne det avpussa materialet. Men det må spres jamt i frøenga. Frøenga høstgjdsles med ca 5 kg N/daa i løpet av september, seinest i kystbygder med høy temperatur og mye nedbør på høsten.