Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Hans Martin Hanslin Lina Mathea Gunvaldsen Sean Erik Foss Erling Ween Eriksen Mari ØgaardSammendrag
Takflater i byene skal helst være flerfunksjonelle der det skal produsere energi, håndtere overvann, bidra til biologisk mangfold, bidra til å kjøle ned byen i varme perioder osv. Slik flerbruk av takflater kan gi en del målkonflikter, men også noen synergier. I et prosjekt for Oslobygg ble målkonflikter ved bruk av solcellepaneler på grønne tak undersøkt. Prosjektet ble gjennomført med befaringer av kombinasjonstak med målinger og prøvetaking på tak, målrettede intervjuer og en workshop med næringsaktører og byggeiere. Til sammen 10 kombinasjonstak ble inkludert i befaringene. Prosjektet avdekket svakheter på flere nivå - fra selve konseptutviklingen, til anbud og kontrakter, og videre gjennom anleggsfasen, vedlikehold og drift. Rapporten tar for seg disse svakhetene og drar sammen en syntese og presenterer noen anbefalinger som kan brukes aktivt i implementeringen av klima- og overvannstrategier. Undersøkelsene viste tydelig konflikter mellom optimalisering og vedlikehold av vegetasjonen og energiproduksjonen for de fleste takene, men det er også eksempler på tak der det fungerer godt. Synergiene i form av mer effektiv energiproduksjon var mindre tydelige, men også mindre undersøkt. Flere av disse konfliktene kan unngås ved bedre prosjektering og involvering av leverandører i en tidlig fase. I tillegg til dette er det et stort behov for opplæring og instrukser for driftspersonell, både for den grønne delen av taket og for panelene.
Sammendrag
Purpose The impact of winter moisture on root metabolism and root integrity has potential consequences for the geographical distribution of drought-adapted succulent species and for their long-term performance on green roofs. The interacting effects of soil characteristics and precipitation frequency on root mortality under winter conditions and the potential to grow new roots in spring were evaluated for six Sedum species under controlled conditions. Methods To test for the impact of soil moisture during winter on root regrowth potential in six Sedum species, we used a combination of two substrates with differing water-holding capacity and four contrasting watering regimes. Specially, for the fine and coarse substrates, total pore volume was 42 and 46 %, respectively, and maximum water-holding capacity (i.e. field capacity) was 0.50 and 0.33 kg water per L, respectively. The four watering treatments involved overhead watering to runoff (approx. 10 mm): once every second week, once a week, three times per week and three times per week with 1 cm standing water in trays from January to March 2019. Results It was found that winter soil moisture had no major impact on root mortality or root regrowth potential in spring. Root mortality was not affected by watering frequency and regrowth potential showed no directional response to increased watering frequency, although species-specific responses were involved. Root diameter did not differ between the substrates, but there were some differences between the species. Sedum rupestre had on average the thickest roots (0.17 mm), followed by S. acre, S. anglicum and S. sexangulare (0.15–0.16 mm), while S. album and S. hispanicum had the thinnest roots (0.12–0.13 mm). Moreover, effects of watering frequency on root mortality and regrowth potential were not influenced by soil water-holding capacity across species. We concluded that winter soil moisture had no negative effects on root performance within the range of treatments tested here. Conclusions Root response to transient waterlogging or moist but unsaturated soil may not be an important mechanism for determining the survival and distribution of temperate Sedum species during winter.
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
I forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.
Forfattere
Line Johanne Barkved Caroline Gundersen Enge Ingvild Skumlien Furuseth Berit Köhler Eva SkarbøvikSammendrag
Naturbaserte løsninger (NBL) har fått økende oppmerksomhet som en løsning for å håndtere ulike samfunnsutfordringer, deriblant effekter av klimaendringer. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Haldenvassdraget vannområde og omhandler planleggingsprosessene knyttet til to ulike prosjekter: 1) etablering av Kjelle-engene våtmark i Aurskog-Høland kommune og 2) gjenåpning av Kalnesbekken i Sarpsborg kommune. NIVA, i samarbeid med NINA og NIBIO, har studert de to prosessene gjennom intervjuer, saksdokumenter og annen supplerende informasjon. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en sjekkliste for planlegging av større naturbaserte løsninger. De to NBL-prosjektene er ikke ferdigstilte ennå. Begge prosjektene har støtt på utfordringer underveis og fått flere erfaringer som andre kan lære av. Målet med oppdraget har vært å hente ut lærdom fra disse prosjektene som kan være nyttig både for de involverte og for andre kommuner og offentlige aktører som ønsker å ta i bruk naturbaserte løsninger.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Tunneldrivevann fra sprengte tunneler inneholder mye nitrogen. Påviste konsentrasjoner varierer ofte mellom 30 og 150 mg N per liter, avhengig av drivemåte, innlekking av grunnvann fra og grad av resirkulering. Det antas at i størrelsesorden 30-40 % av udetonert nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet, mens resten følger sprengsteinen. Etter oppdrag fra Statsforvalteren i Viken har NIBIO gjennomført et pilotforsøk for nitrogenrensing av tunnelvann i et biofilter av flishogd gråor blandet med skjellsand. Pilotforsøket er gjennomført på utbyggingsprosjektet E16 Bjørum-Skaret som et samarbeid med Statens vegvesen og Skanska. Rapporten presenterer resultater fra forsøket.
Sammendrag
Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.