Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Sammendrag

Engrapp (Poa pratensis L.) er et flerårig, vintersterkt bladgras med god gjenvekstevne. Arten har underjordiske stengelutløpere (rhizomer) og danner dermed en tett og slitesterk grasbunn. Av denne grunn er engrapp en viktig komponent i frøblandinger til beite, ferdigplen, fotballbaner og andre grasarealer med mye slitasje. Engrapp er treg i etableringsfasen og tåler dårlig klipping under 2 cm, men den er hardfør og varig. Ved avbeiting på et tidlig stadium er den en ypperlig fôrplante.

Sammendrag

Bladfaks er et varig og tørkesterkt fôrgras med kraftig utløperdanning. Viktige artskjennetegn er blad som er rullet i knoppleie, bladslire som er tynt behåret og lukket nesten helt opp til kragen, og et karakteristisk W-merke i bladplatene. Bladfaks er naturlig tilpasset kontinentale områder med kalde vintre og varme somre, så som Russland, Ukraina og prærie-områdene i USA og Canada. I Norge dyrkes bladfaks først og fremst i fjell- og dalbygdene på Østlandet, ikke minst i de tørre områdene i øvre Gudbrandsdalen / Ottadalen. Men på sandjord er bladfaks populær også i andre landsdeler, for eksempel i Nordland og indre fjordstrøk på Vestlandet.

Sammendrag

Rødkløver en den viktigste engbelgveksten i Norge. Sammenlikna med grasartene gir rødkløveren et smakelig fôr med høyt protein- og mineralinnhold. Rødkløverfrø utgjør derfor 10-20 vektprosent av de fleste frøblandinger til slåtteng og kombinert eng/beite. Rødkløveren er imidlertid ei lite varig plante, og særlig ved sterk nitrogengjødsling og kraftig beiting vil den gå ut av enga etter et par år.

Til dokument

Sammendrag

Extensive green roofs have become a frequently used option for stormwater retention across manydifferent climates including cold and wet regions. Despite the extensive documentation of green rooftechnology for stormwater management, the knowledge about their function and potential use in wetand cold regions is deficient. Using historic data on daily temperature and precipitation in a green roofwater balance model coupled with the Oudin model of evapotranspiration (ET), we evaluated the effects ofmaximum green roof storage capacities (Smax) and ET on stormwater retention along climatic gradientsin Northern Europe. Large differences in potential annual stormwater retention were found betweenlocations, driven by differences in temperature and precipitation amounts. Highest retention in abso-lute values was found for the wettest locations, while the warmest and driest locations showed highestretention in percentage of annual precipitation (up to 58% compared to 17% for the lower range). Alllocations showed a considerable retention of stormwater during summer, ranging from 52% to 91%. Stor-age capacities accepting drought conditions once every 3.3–3.9 year were found to be about 25 mm inthe cold and wet locations increasing to 40–50 mm in the warmer and drier locations. Correspondingstorage capacities to prevent wilting of non-succulent vegetation was on average a factor of 1.5 larger(not including Sheffield and Malmö). Annual retention increased both with an increase in plant wateruse (specific crop factors, Kc) and with an increase in Smax, but was found to be more sensitive to changesin Kcthan to changes in Smax. Hence, ET was the limiting factor for green roof retention capacity in thecold and wet locations, but relatively large changes in evapotranspiration would be needed to have animpact on retention. The potential to use vegetation with higher water use to better restore the storagecapacity between storm-events in these regions was however limited by the risk of permanent wilting ofnon-succulent vegetation, even on the wettest locations. A considerable increase in roof storage capacityand substrate thickness would be required to reduce this risk; still the increase in stormwater retentionwould be marginal.