Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Robert BarneveldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yuri Lebedin Anna Antropova Valentina Maygurova Marina Usoltseva Tatiana Gagkaeva Tatsiana EspevigSammendrag
The most common and harmful disease affecting the grass on golf courses in the Nordic countries is microdochium patch. The early diagnosis of the Microdochium nivale can help prevent the spread of infection through targeted treatment. The aim of the work was to develop an enzyme linked immunosorbent assay (ELISA) test system for Microdochium fungi detection. We have prepared specific rabbit affinity antibodies against Microdochium genus by antigen adsorption and exhaustion on wide range of fungal species. These specific antibodies were used to construct sandwich ELISA showing genus specificity and capable to detect the antigen on early stage of infection on different grass substrates. In field study, the ELISA has shown good correlation to microbiological diagnostics and was able to detect the latent infection in the absence of visual signs. We suggest that Microdochium ELISA can be used for regular testing of grass specimens for prediction and early diagnosis of latent infection. Further studies are required to determine the antigen level, which indicates the degree of infection at which steps to prevent the disease need to be applied.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Forfattere
Felix Seidel Heide Spiegel Alice Budai Brieuc Hardy Carlos Sierra Cathal Buckley Cesar Plaza Chiara Piccini Claudia Di Bene Claudio Mondini Daniel Rasse Daria Seitz Eugenio Diaz-Pines Felix Herzog Florent Levavasseur Florian Schneider Gianni Bellocchi Greet Ruysschaert Irene Criscuoli Jan Peter Lesschen Jens Leifeld Jonathan Holland Jorge Álvaro-Fuentes Katharina Keiblinger Katja Klumpp Lars Elsgaard Lauric Cecillon Manuel Martin Mariangela Diacono Marjetka Suhadolc Martin A. Bolinder Oyinlola Ogunpaimo Roberta Farina Silvia Vanino Simon Weldon Thomas Kätterer Valerie Viaud Axel DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag