Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
In order to predict the effects of climate change on the global carbon cycle, it is crucial to understand the environmental factors that affect soil carbon storage in grasslands. In the present study, we attempted to explain the relationships between the distribution of soil carbon storage with climate, soil types, soil properties and topographical factors across different types of grasslands with different grazing regimes. We measured soil organic carbon in 92 locations at different soil depth increments, from 0 to 100 cm in southwestern China. Among soil types, brown earth soils (Luvisols) had the highest carbon storage with 19.5 ± 2.5 kg m−2, while chernozem soils had the lowest with 6.8 ± 1.2 kg m−2. Mean annual temperature and precipitation, exerted a significant, but, contrasting effects on soil carbon storage. Soil carbon storage increased as mean annual temperature decreased and as mean annual precipitation increased. Across different grassland types, the mean carbon storage for the top 100 cm varied from 7.6 ± 1.3 kg m−2 for temperate desert to 17.3 ± 2.9 kg m−2 for alpine meadow. Grazing/cutting regimes significantly affected soil carbon storage with lowest value (7.9 ± 1.5 kg m−2) recorded for cutting grass, while seasonal (11.4 ± 1.3 kg m−2) and year-long (12.2 ± 1.9 kg m−2) grazing increased carbon storage. The highest carbon storage was found in the completely ungrazed areas (16.7 ± 2.9 kg m−2). Climatic factors, along with soil types and topographical factors, controlled soil carbon density along a soil depth in grasslands. Environmental factors alone explained about 60% of the total variation in soil carbon storage. The actual depth-wise distribution of soil carbon contents was significantly influenced by the grazing intensity and topographical factors. Overall, policy-makers should focus on reducing the grazing intensity and land conversion for the sustainable management of grasslands and C sequestration.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2019
Forfattere
Ursula BrandesSammendrag
Antall fremmede invaderende arter øker kontinuerlig. De truer miljøet, og skjøtselen av dem er utfordrende og ressurskrevende. Biologiske invasjoner er komplekse. Ved kryptiske invasjoner, er det usikkert om en art er stedegen eller fremmed i det undersøkte området. Nyere forskning har fokusert på introduksjonshistorien til fremmede arter og hvordan dette påvirker invasjonen. Introduksjonshistorien påvirker den genetiske strukturen til fremmede populasjoner, og dette kan være en viktig faktor ved biologiske invasjoner. I dette PhD-prosjektet, fokuserer jeg på den nordligste spredningen av busken C. scoparius. Ved å undersøke de nordligste populasjonene genetisk forsøker vi å skille mellom naturlig ekspansjon og menneskelige introduksjoner. Jeg beskriver hvordan introduksjonshistorien kan påvirke invasjonen av gyvel (Cytisus scoparius). Videre ble genetiske mønstre undersøkt innenfor det naturlige utbredelsområdet i Europa, og samspillet mellom stedegne populasjoner og innførte populasjoner i det naturlige utbredelsområdet ble undersøkt. Til slutt undersøkte vi effekten av C. scoparius på vegetasjonssammensetningen i et truet lynghei-økosystem i det invaderte området. Vi fant ut at C. scoparius har blitt introdusert til Norge ved flere anledninger og fra flere forskjellige områder, med høye nivåer av genetisk blanding. Det høye propagultrykket og det store genetiske mangfoldet øker trolig invasjonssuksessen. Genetiske mønstre i det naturlige utbredelsesområdet viste at de ulike populasjonene faktisk har blitt transportert rundt her. Dette kan føre til blanding av populasjoner av ulikt opphav allerede i artenes opprinnelige utbredelsesområde, og videre være kilde til videre introduksjoner i det nye området. Tidligere studier av C. scoparius i Danmark har antydet at vi både finner en stedegen og en introdusert populasjon. Vi fant ut at de ulike populasjonene hybridiserer og at den stedegne populasjonene er truet av genetisk innblanding fra den fremmede populasjonen. Dette fører til at den stedegne populasjonens fenotype med dvergformet vekst er truet av utryddelse. Vår undersøkelse av en lynghei i Norge viste at C. scoparius hadde en negativ påvirkning på vegetasjonen. Dekningen av dvergbusker ble redusert og tilgangen på nitrogen økte. Resultatene viser at C. scoparius er fremmed i Norge, den påvirker truede økosystemer, og det er tydelig behov for skjøtsel av disse områdene.
Forfattere
Vetle Schwensen LindgrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag