Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This chapter highlights the challenges in the agriculture sector in Africa and shows that the current systems are not productive, but are linear, dependent on fossil fuels, and even depleting natural resources. The chapter reviews the potential of sustainable intensification of agriculture with an emphasis on diversified cropping systems and value chain enhancement as an option to promote the bio-based economy in the rural regions of Africa. The chapter uses data and experiences from an ongoing programme in Malawi (www.innovafrica.eu), where maize-legume cropping systems were adopted by smallholders. There is great potential to apply the 3Rs principle of the bio-based economy (i.e., reduce, reuse and recycle) in the farming systems at the production, post-production, marketing and processing stages of the value chain. To sum up, the sustainable intensification approach, inclusive of value chain development, appears to be a promising option for smallholders in Sub-Saharan Africa, which can improve productivity, increase farmers’ income, encourage gender mainstreaming and at the same time reduce environmental impacts.
Sammendrag
Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, ønsker Oslo kommune å teste ut miljøvennlige alternativer til NaCl på deler av vegnettet. Formiatbaserte avisningsmidler regnes som mer miljøvennlige fordi de brytes ned og er mindre korrosive enn NaCl. Ulempen med formiat er at det blir en økt organisk belastning i resipienter og at nedbrytningen som forbruker oksygen kan forverre oksygenforholdene vinterstid. Fra februar 2018 ble formiat benyttet som avisningsmiddel på en teststrekning i nedbørfeltet til Østensjøvannet i Oslo. Det ble utført en kombinasjon av feltstudier i resipienter og kontrollerte forsøk både på laboratorium og på utearealer for å se på miljøeffektene av avisning med formiat. Overgangen til formiat så ikke ut til å ha ført til en forverring av oksygenforholdene i Østensjøvannet sammenlignet med tidligere år. Vi observerte at formiat brytes fullstendig ned i leirjord og antar at kun formiat fra overflateavrenning når ut til vannet. Alle saltskader som ble observert på vegetasjon så ut til å være sprutskader og ikke fra vegetasjonens opptak fra jord. Vi fant liten eller ingen forskjell mellom de ulike avisningsmidlene med hensyn til sprutskader på vegetasjon, ved ellers lik belastning.
Sammendrag
Det ble påvist glykol i bare to vannprøver fra Rovebekken i 2019, i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i desember ga utvasking av formiat mot Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Supplerende undersøkelser dokumenterte forekomst av årsyngel rett nedstrøms, og avdekket en kulvert som reduserer oppvandring av gytefisk. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2019 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.
Sammendrag
To improve risk assessment, control and treatment strategies of contaminated sites, we require accurate methods for monitoring solute transport and infiltration in the unsaturated zone. Highly spatio‐temporal heterogeneous infiltration during snowmelt increases the risk of contaminating the groundwater in areas where de‐icing chemicals are required for winter maintenance of roads and runways. The objective of this study is to quantify how the different processes occurring during snowmelt infiltration of contaminated meltwater affect bulk electrical resistivity. Field experiments conducted at Moreppen experimental lysimeter trench are combined with heterogeneous unsaturated soil modelling. The experimental site is located next to Oslo airport, Gardermoen, Norway, where large amounts of de‐icing chemicals are used to remove snow and ice every winter. Bromide, an inactive tracer, and the de‐icing chemical propylene glycol were applied to the snow cover prior to the onset of snowmelt, and their percolation through the unsaturated zone was monitored with water sampling from 37 suction cups. At the same time, cross‐borehole time‐lapse electrical resistivity measurements were recorded along with measurements of soil water tension and temperature. Images of two‐dimensional (2D) bulk resistivity profiles were determined and were temperature corrected, to compensate for the change in soil temperature throughout the melting period. By using fitted parameters of petrophysical relations for the Moreppen soil, the tensiometer data gave insight into the contribution of water saturation on the changes in bulk resistivity, while water samples provided the contribution to the bulk resistivity from salt concentrations. The experimental data were compared with numerical simulation of the same experimental conditions in a heterogeneous unsaturated soil and used to quantify the uncertainty caused by the non‐consistent resolutions of the different methods, and to increase our understanding of the resistivity signal measured with time‐lapse electrical resistivity tomography. The work clearly illustrates the importance of ground truthing in multiple locations to obtain an accurate description of the contaminant transport.
Sammendrag
Fekalkildesporing er en teknikk som gir informasjon om hvilken dyregruppe bakterier fra avføring stammer fra. NIBIO har nylig utviklet en metode som angir hvilken andel bakterier som stammer fra fem grupper: fire spesifikke dyregrupper (inkludert mennesker) og en femte gruppe som dekker øvrige dyrearter. Metoden gjør det mulig å skille utslipp fra kommunalt nett (mennesker) fra andre kilder (f.eks dyrehold eller vilt). Denne artikkelen beskriver bruk av metoden langs Nitelva på strekningen gjennom gamle Skedsmo kommune (nå Lillestrøm). De høye konsentrasjonene av Escherichia coli (E. coli) som ble målt på våren (mai 2019) definerer fekal vannforurensing som skyldes dyr (mest sannsynlig vannfugler) og ikke mennesker.