Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen Eira Ingrid Søvik Oda Rustad Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Systematiske undersøkelser av forekomsten av brunbjørn i et definert geografisk område kan utføres med luktstoff og hårfeller. I løpet av juni til august 2025 ble det samlet inn hår fra brunbjørn i 45 hårfeller med luktstoff i et 1100 km2 stort område i Karasjok kommune, 16 feller (400km2) sør for elva Karasjohka («Karasjok sør») og 29 feller (700 km2) nord for Karasjohka («Karasjok nord»). Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der fellene ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet innenfor samme rute. Hårrøttene ble analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse, i tillegg til en kjønnsspesifikk markør. Totalt ble det samlet inn 248 hårprøver og 3 ekskrementprøver i studieområdet i Karasjok i 2025, som påviste 16 ulike brunbjørner (7 hanner og 9 hunner) med tidsmessig informasjon innenfor et 1100 km2 stort område da med en bjørnetettheten på 1,5 bjørn/100 km2. I Karasjok sør ble det samlet inn 101 hårprøver som påviste 11 ulike individer (4 hanner, 7 hunner), og 2 av disse var nye hunnbjørner som ikke tidligere var registrerte. Bjørnetettheten var 2,8 bjørn/100 km2, og ved å kombinere resultatene fra de siste 6 årene ser vi at forekomsten av bjørn er størst i rutene i sørlige deler av Karasjok lengst borte fra elva og færrest nær Karasjok sentrum med unntak av den nordøstligste ruta.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merijn van den Bosch Marta De Barba Andreas Zedrosser Nuria Selva Niko Balkenhol Luigi Maiorano Julien Renaud Gregor Simcic Ainhoa Graciarena Shane C. Frank Anne G. Hertel Aida Parres Hüseyin Ambarlı Andriy‐Taras Bashta Natalia Bragalanti Henrik Brøseth Mark Chynoweth Duško Ćirović Paolo Ciucci Csaba Domokos Aleksandar Dutsov Alper Ertürk Ancuta Fedorca Mihai Fedorca Stefano Filacorda Slavomir Finďo Luca Fumagalli Miguel de Gabriel Hernando Claudio Groff Snorre Hagen Bledi Hoxha Djuro Huber Otso Huitu Georgeta Ionescu Ovidiu Ionescu Klemen Jerina Alexandros Karamanlidis Jonas Kindberg Ilpo Kojola Alexander Kopatz Diana Krajmerová José Vicente López‐Bao Peep Männil Yorgos Mertzanis Anja Molinari‐Jobin Paolo Molinari Andrea Mustoni Javier Naves Sergey Ogurtsov Deniz Özüt Santiago Palazon Jasmin Pasic Ladislav Paule Milan Paunović Aleksandar Perovic Stefano Pesaro Vladimir Piminov Mihai I. Pop Maria Psaralexi Pierre Yves Quenette Georg Rauer Slaven Reljic Eloy Revilla Urmas Saarma Alexander Saveljev Ali Onur Sayar Cagan Sekercioglu Agnieszka Sergiel Tomaz Skrbinsek Michaela Skuban Anil Soyumert Aleksandar Stojanov Konstantin Tirronen Aleksandër Trajçe Igor Trbojević Tijana Trbojević Filip Zięba Diana Zlatanova Tomasz Zwijacz‐Kozica Jerrold L. BelantSammendrag
Aim Large carnivores worldwide have experienced substantial range contractions due to human activities, though several species are recolonising parts of their historical range. We aimed to assess current and potential European brown bear ( Ursus arctos arctos ) habitat as well as habitat connectivity on a continental scale. Location The extended biogeographical regions of Europe, spanning from Portugal to central Russia, longitudinally, and from Norway to Türkiye, latitudinally. Excluding inland seas; this area covers 11,151,636 km 2 . Methods We assessed habitat suitability throughout the study area using an ensemble species distribution model with nine submodels, using data from 10 European bear populations and Türkiye. We used the resulting habitat suitability maps to conduct a least‐cost path connectivity analysis and an omnidirectional circuit connectivity analysis. Main Conclusions Habitat suitability was strongly associated with low percentages of agricultural cover, low percentages of human development, and proximity to forest. Of our entire study area, 37% (4.09 million km 2 ) is occupied or potentially suitable for bears. Connectivity analyses identified corridors that could facilitate movement among southern European bear populations, though agricultural land and human development limit connectivity between northern and southern European bear populations. Previous research estimated bears occupied 0.5 million km 2 across the European Union, while our results estimate 1.82 million km 2 of this part of our study area is potentially suitable for bears, though connectivity is limited. Our results inform conservation strategies and policy development for the future of brown bears in Europe, emphasising the need for transboundary conservation efforts.
Forfattere
Nina Johansen Hans Geir Eiken Simeon Rossmann May Bente Brurberg Monica Skogen Marta Bosque Fajardo Borghild Glorvigen Toril Eklo Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Erik LysøeSammendrag
Several aphid species pose serious treats to potato crops by causing direct damage to the plants and/or indirectly by transmitting viruses. Different morphological forms and phenotypic plasticity among aphids complicates taxonomy and identification and thus makes targeted pest management in potatoes challenging. To obtain an overview of aphids frequenting potato fields in Norway, we investigated seasonal and annual changes in aphid populations in five potato fields (58–64 °N) over a three-year period (2016–2018), using yellow pan traps. In total 2218 of the 6136 collected aphids were identified by traditional barcoding, meaning sequencing a ~ 650 fragment of the mitochondrial COI gene. This revealed 137 different species, of which 111 were identified at the species level. The remaining were identified only to the genus level, indicating potential novel species. The southernmost sampling location yielded the highest number of species and individual counts, although no clear correlations to climate factors (temperature/precipitation) was observed. Of the 111 species identified, at least 39 are potential vectors of potato virus Y (PVY) and nine species may also transmit potato virus A (PVA). Knowledge on virus vector and non-vector aphid abundance and phenology have the potential to improve pest management of potato cultivation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med regulering av et område til næringsformål på Deli i Vestby kommune er det behov for matjordplan for til sammen ca. 57 daa dyrket mark, dyrkbar jord og skog på gnr/bnr. 3/53 og 2/64 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Follo skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i mai, juni, september, oktober, november og desember 2025. Matjordlaget er lettleire med varierende tykkelse, undergrunnen består av mellomleire og stiv leire. Jordsmonnet har generelt svært god kvalitet for matproduksjon, men enkelte områder mangler matjordlag, særlig i tidligere skogsområder. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble funnet flere fremmede arter blant annet hønsehirse. Håndtering av høyrisikoarter må gjøres i henhold til gjeldende regelverk for å forhindre spredning. Det finnes hønsehirse på begge foreslåtte mottaksarealer. Det er beskrevet fire mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem er uaktuelle. Areal 2 og 4 er egnet for mottak av matjord og B-sjiktmasser, mens areal 1 og 3 er uegnet grunnet terreng og dreneringsforhold. Totalt kan ca. 14 265 m³ matjord og 31 025 m³ B-sjiktmasser flyttes. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.