Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.
Sammendrag
Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I løk er det testet ulike beisemidler for å forebygge soppsjukdommer og sikre god løkkvalitet fra starten. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Sammendrag
Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om økologisk tilstand i vannforekomster i jordbruksområder på Østlandet, der vannforekomstene er kraftig påvirket av hydromorfologiske inngrep, men ikke nødvendigvis er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) etter vannforskriften. For å få et representativt utvalg, ble ulike grader av utrettinger av elvestrengen valgt ut. Seks av åtte elver hadde mer enn 80 % av elveløpet rettet ut. Vi fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10 % intakt kantvegetasjon. Vi fant også en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tetthet av ørret (Salmo trutta). Tetthet av ørret øker også med andel kantvegetasjon langs hele elveløpet og økt variasjon i bunnsubstratet. Der det var mye hydromorfologiske variasjon i vannstrengen, var det flere arter av bunndyr enn der det var mindre hydromorfologiske variasjon. Ørret og laks kan brukes som indikatorarter for endret hydromorfologi, med dagens indekser. Vi vil anbefale å utvikle en indeks for bunndyr som responderer på hydromorfologiske endringer i vannstrengen. Bunndyr-indeksen ASPT ser ikke ut til å kunne benyttes. Vi vil anbefale å utarbeide indekser for graden av modifisering av vassdraget, herunder en indeks for graden av kantvegetasjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Global measures to bring net-zero-carbon and zero-waste emissions are expanding at a rapid pace. Currently, only 16% of the plastic waste from the food industrial sector is reprocessed and recycled, which is way lesser than its accumulation. Several countries have imposed a ban on single-use plastic derived from food and/or beverage industries. All these constraints and challenges have encouraged researchers to find a sustainable alternative to petroleum-based food packaging. The environmentally friendly substitute can be the bio-based polymer material derived from agri-food and marine wastes that connect the waste loop in the current economic model. This waste has the most valuable biopolymer mainly present in the cell wall matrix of plants, animals, bacteria, fungi, and algae. All these biopolymers are either accumulated in a landfill or not entirely harvested their high-value compounds as a potential feedstock. Nevertheless, bio-based polymers have better thermos-mechanical properties that can resist various conditions. They comprise superior functional properties when these biopolymers are coupled with other organic compounds such as composite films or multilayer packaging films which enhance the shelf-life of the food. Overall, biopolymers readily react with the soil microbes under specified environmental conditions that can significantly enhance the biodegradability of packaging material. This unique quality is envisaged to solve the existing problems and detrimental effects of synthetic polymer usage in the food industry. In this background, in this chapter, the origin of biopolymers and their potential functionality, mechanical property, and degradability as food packaging materials are discussed. Their current challenges and possible future prospects are also meticulously highlighted.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Rapporten viser effekten av marine råstoffer (fiskeslam og fiskeensilasje) på kvaliteten til biorest som gjødsel. Til sammen 33 biorestprøver ble kjemisk analysert og tre prøvegrupper ble sammenlignet: Biorest fiskeslam (n = 11; fiskeslam i sambehandling med husdyrgjødsel), Biorest fiskeensilasje (n = 9; fiskeensilasje i sambehandling med ulike substrater) og Biorest referanse (n = 13; matavfall og husdyrgjødsel). Analysene viser at fiskeslam og fiskeensilasje øker næringsinnholdet i biorest, men at forholdet mellom næringsstoffene i biorest blir ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet i biorest fra marine råstoffer var høyt sammenlignet med innholdet av nitrogen og kalium (NPK 3-1-2). En mini-ringtest viste stor måleusikkerhet hos kommersielle laboratorier mht. analyse av totalnitrogen og ammonium i biorest. Videre bekrefter resultatene våre at gjeldende gjødselvareforskrift er en utfordring for bruken av biorest som gjødsel, og spesielt når marine råstoffer inngår som substrat i biogassanlegg. Forslaget til ny gjødselvareforskrift legger bedre til rette for utnyttelsen av biorest fra marine råstoffer som gjødsel.