Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Abirami Ramu GanesanSammendrag
Horticultural food waste can be recovered to produce high-value products. Appropriate green solvents and a selection of cleaner production could unlock waste into useful resources for human health. This will significantly reduce greenhouse gas emissions, and CO2 production, and create economic opportunities to contribute to food security.
Forfattere
Paul Eric Aspholm Simo Maduna Juho Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Bardalen Fløystad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Helen Jewell Josefine Bergs Erling Fjelldal Snorre HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ruben Alexander PettersenSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 15.05.2023-05.09.2023. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Denne forurensingen har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva. Gjennomsnittskonsentrasjonen i overvåkingsperioden av totalfosfor i 2023 er halvert sammenlignet med 2022.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Bykle kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 238 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2023 utført vegetasjonskartlegging i Sømna kommune, Nordland fylke. Kartlagt areal er 52 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt råd omkring skjøtsel av kulturlandskap og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Dette fjellskog- og lågfjellslandskapet på vestsida av Valdresdalføret har gjennom tidene vore svært hardt nytta. Sjølv om utmarksbruken framleis står sterkt og området har mange aktive stølar, skjer det ei tilgroing på tidlegare opne areal. Skal det historiske landskapet med verdiar knytt til beite, biologisk mangfald og oppleving takast vare på, må det også haustast.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging av området Oppheimsdalen og Brekkedalen i Voss herad. Samla areal er 104 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Urban farming is about food production, either in the urban areas or made by the urban citizens in or near urban areas. However, purposes and effects include so much more than only products. The social and environmental effects are many and of great importance to the future urban citizens, as well as for the development of our future sustainable cities and new urban food systems. This guide intends to give input to how urban farming in Norway can be implemented in simple ways. Although in many Norwegian cities this is already realized beyond the scope of this guide, hopefully the guide can give useful input and inspiration to the many municipalities that still are in the start-up in this area. The guide gives the most important topics that need to be addressed before urban farming can be realized in the municipalities. Municipalities need to find areas that can be used, for allotment gardening or for planting the food plants that can be freely harvested by citizens. The allotment growers need a minimum of infrastructure and guidelines on what and how to grow the plants, so that the quality of the edible products and the environment are well taken care for. And interested citizens need permission to use the suitable area for their activities. With good planning and management, urban farming can give a long range of ecosystem services to the citizen, society, and the urban nature.