Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Driftssyklusen i sauenæringa planlegges ut fra naturens tilgang på næringsrikt beitegras, og hele driftsformen er tilpasset veksten av beiteplanter i utmarka. Dette innebærer at lammene fødes om våren når graset begynner å gro, og slaktes om høsten når planteveksten avtar. Stekt lammelår krever ferskt lammekjøtt, og man skulle derfor tro at dette var en typisk høstrett i likhet med fårikål. I stedet er lammelår blitt selve symbolet på påskemat – noe som altså ikke skyldes sauenæringas naturlige driftssyklus.
Sammendrag
This report provides an overview of resources for feed production from Norwegian bioresources. We look at present use of agricultural land, outfield pasture, forestry production and processing and present harvesting of bioresources from the ocean, as well as cultivation of marine organisms. We also look alternative uses of resources to produce feed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Lyche Solheim Anne Tolvanen Eva Skarbøvik Bjørn Kløve Dennis Collentine Brian Kronvang Gitte Blicher-Mathiesen Fatemeh Hashemi Artti Juutinen Seppo Hellsten Eija Pouta Jan VermaatSammendrag
Future development of bioeconomy is expected to change land use in the Nordic countries in agriculture and forestry. The changes are likely to affect water quality due to changes in nutrient run-off. To explore possible future land-use changes and their environmental impact, stakeholders and experts from four Nordic countries (Denmark, Finland, Norway and Sweden) were consulted. The methodological framework for the consultation was to identify a set of relevant land-use attributes for agriculture and forestry, e.g. tillage conservation effort, fertiliser use, animal husbandry, biogas production from manure, forestry management options, and implementation of mitigation measures, including protection of sensitive areas. The stakeholders and experts provided their opinions on how these attributes might change in terms of their environmental impacts on water quality given five Nordic bioeconomic scenarios (sustainability, business as usual, self-sufficiency, cities first and maximizing economic growth). A compilation methodology was developed to allow comparing and merging the stakeholder and expert opinions for each attribute and scenario. The compiled opinions for agriculture and forestry suggest that the business-as-usual scenario may slightly decrease the current environmental impact for most attributes due to new technologies, but that the sustainability scenario would be the only option to achieve a clear environmental improvement. In contrast, for the self-sufficiency scenario, as well as the maximum growth scenario, a deterioration of the environment and water quality was expected for most of the attributes. The results from the stakeholder consultations are used as inputs to models for estimating the impact of the land-use attributes and scenarios on nutrient run-off from catchments in the Nordic countries (as reported in other papers in this special issue). Furthermore, these results will facilitate policy level discussions concerning how to facilitate the shift to bioeconomy with increasing biomass exploitation without deteriorating water quality and ecological status in Nordic rivers and lakes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge - ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra. Klimaendringer er ventet å gi oss mer nedbør i perioder der jordbruket gjerne ikke ønsker den, fordi det kompliserer drifta. For mye vann i jorda gir utfordringer både for plantene, og for den som skal få gjort unna nødvendig jordarbeiding og fôrberging. I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen om gras, ugras og vann. Hva skjer med plantesammensetninga i enga? Og hvordan reagerer engvekstene dersom det blir veldig vått? Synnøve Rivedal forteller om erfaringer fra Vestlandet i forsøk med omgraving av myrjord, og også et omgravingsprosjekt som har startet opp i Pasvik og i Vesterålen. Redigering og klipping: Jon Schärer Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ulrike BayrSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom en periode har både antallet foretak som driver jordbruk i Norge, og jordbruksareal som holdes i drift, gått ned. Landskap der forholdene har ligget til rette for å drive jordbruk har mange steder en lang brukshistorie. Her har menneskers aktivitet satt spor, både i form av kulturhistoriske spor og i form av arter som trives nær jordbruk og bosetning. I en vurdering av hvilke areal som bør prioriteres for å bringes tilbake i jordbruksproduksjon kan også dette være viktige forhold å ta med i vurderingene.