Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Landbruks- og Matdepartementet ga sommeren 2023 NIBIO i oppdrag å utrede effekter av suppleringsplanting med henblikk på potensialet for «karbon-fangst» og klimabidrag. Oppdraget omfattet en evaluering av følgende tiltak: 1. Suppleringsplanting etter tradisjonell kulturforyngelse (nyplanting) av gran. 2. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse av furu. 3. Behovet for hjelpekultur (supplering) for å sikre tilfredsstillende foryngelse etter lukkede hogster i granskog. 4. Hjelpekultur (supplering) for å komplettere naturforyngelse etter fjellskoghogst. Problemstillingene knyttet til hvert av tiltakene slik de er konkretisert av oppdragsgiver er gjengitt i kapittel 1. I løsningen av oppdraget er det benyttet en kombinasjon av data fra Resultatkartleggingen og Landsskogtakseringen, i tillegg til modellsimuleringer og gjennomgang av tilgjengelig litteratur. De to første tiltakene behandles samlet i rapportens kapittel 2, mens de to siste tiltakene belyses i kapitlene 3 og 4. Tiltak 1 og 2: Klimaeffekten av de to første tiltakene fram mot år 2100 er estimert ved å sammenligne akkumulert opptak av CO2 for et basisscenario uten supplering, med scenarier der det forutsettes et aktivitetsnivå som dekker opp behovet slik det er registrert i Resultatkartleggingen i perioden 2018-2022. Analysene gav som resultat at scenariet med supplering i både gran- og furuforyngelser gir et akkumulert meropptak på 34,6 Mt CO2 fram mot år 2100 sammenlignet med scenariet uten supplering. Supplering i kun granforyngelser gav som resultat et meropptak på 27,9 Mt CO2, mens meropptaket ved supplering i kun furuforyngelser ble estimert til 6,1 Mt CO2. Den akkumulerte forskjellen på 34,6 Mt CO2 mellom scenariet uten supplering og scenariet med supplering i både gran og furu utgjør et ekstra årlig opptak på 0,4 Mt CO2 når differansen fordeles over 80 år. Siden det meste av meropptaket kommer i siste del av perioden har tiltaket liten betydning for å nå klimamål for 2030 og 2050, men desto større effekt i et lengre tidsperspektiv. Basert på diskontert kostnad havner begge tiltakene i den lavere delen av kostnadskategorien «under 500 kr per tonn», uansett skogtype (treslag, bonitet). Tiltak 3 og 4: Resultatet ved naturlig foryngelse kan variere mye etter lukkede hogster i granskog. Noen vegetasjonstyper, for eksempel fattige utforminger av bærlyng- eller blåbærskog med tjukke råhumusmatter, skiller seg negativt ut. For hogstformer som skjermstillingshogst og gruppehogst vurderer vi at oppfølging av resultatet nokså raskt etter hogst, etterfulgt av suppleringsplanting der det er behov, vil kunne bidra til at plantetettheten er på et visst nivå. Men det er også store usikkerheter knyttet til effekten, fordi veksten er langsom og dødeligheten i foryngelsen nokså stor, ikke minst ved de gjentatte hogstinngrepene som kjennetegner lukkede hogster. Ved selektive hogster er det viktig å ha i bakhodet at innvoksingen (årlig rekruttering av nye trær inn i minste diameterklasse) ikke trenger å være veldig stor for å erstatte de trærne som hogges. Her er det også svært vanskelig å forutsi hvilke planteplasser i bestandet som vil sikre plantene god utvikling, over alle de tiårene som trengs før de vokser inn i dominerende tresjikt. Grunnet mangelfulle data og empiri for lukkede hogstformer, inkludert fjellskoghogst, er effekter på karbonopptak ved suppleringsplanting ikke kvantifisert, utover å angi et grovt estimat for fjellskoghogst i granskog i Innlandet fylke. Det årlige omfanget av fjellskoghogst i fylket var i perioden 2010-2022 i gjennomsnitt på 456 ha (Resultatkartleggingen, upubliserte data), og kontrollørene vurderte at det var behov for supplering på 48 prosent av dette arealet (218 ha).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Gray mold, caused by Botrytis spp., is a serious problem in Norway spruce seedling production in forest nurseries. From 2013 to 2019, 125 isolates of Botrytis were obtained from eight forest nurseries in Norway: 53 from Norway spruce seedlings, 16 from indoor air, 52 from indoor surfaces, and four from weeds growing close to seedlings. The majority of isolates were identified as B. cinerea, and over 60% of these were characterized as Botrytis group S. B. pseudocinerea isolates were obtained along with isolates with DNA sequence similarities to B. prunorum. Fungicide resistance was assessed with a mycelial growth assay, and resistance was found for the following: boscalid (8.8%), fenhexamid (33.6%), fludioxonil (17.6%), pyraclostrobin (36.0%), pyrimethanil (13.6%), and thiophanate-methyl (50.4%). Many isolates (38.4%) were resistant to two to six different fungicides. A selection of isolates was analyzed for the presence of known resistance-conferring mutations in the cytb, erg27, mrr1, sdhB, and tubA genes, and mutations leading to G143A, F412S, ΔL497, H272R, and E198A/F200Y were detected, respectively. Detection of fungicide resistance in Botrytis from Norway spruce and forest nursery facilities reinforces the necessity of employing resistance management strategies to improve control and delay development of fungicide resistance in the gray mold pathogens.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The complete diallel cross is the only mating design that provides estimates of variance components of general combining (GCA), specific combining ability (SCA), maternal and reciprocal effects, in addition to heritabilities and genetic correlations. To obtain such estimates, complete diallels were made among 10 trees in each of three natural Norway spruce populations from altitude 300 and 500 m in Norway. Nursery trials were performed with the families from these crosses and families from seeds collected from open pollination. Traits measured and analysed are seed weight, germination rate, germination percentage, terminal bud set, and seedling heights the first and second years. The seedlings from the population at origin 500 m had lower seed weight, lower heights and earlier bud set than those from the two populations from lower altitude. A considerable variation was present among families within each diallel, and the GCA variance components had the highest values and were significant for most traits. Variance components for SCA and maternal effects were also significant for some traits, but with inconsistent values in the three diallels. A strong relationship was present between the weight of the seed lots from the maternal parent and mean family height after one and two growing seasons. The highest estimate of heritability was observed for bud set, with similar values in all three diallels.
Sammendrag
The complete diallel cross is the only mating design that provides estimates of variance components of general combining (GCA), specific combining ability (SCA), maternal and reciprocal effects, in addition to heritabilities and genetic correlations. To obtain such estimates, complete diallels were made among 10 trees in each of three natural Norway spruce populations from altitude 300 and 500 m in southern Norway. Seedlings from families from the diallels and open pollinations were tested in short-term tests on agricultural soil at one site at altitude 85 m until age 10 years from seed. Tree height at ages 7 and 10 years and diameter at age 10 had strongly significant GCA variance components within each population. The components for SCA and maternal effects were small and not significant, indicating low levels of non-additive genetic variation. For the days of initiation and cessation of the shoot elongation period the GCA components were dominating and had the highest heritability estimates in two of the diallels. Estimates of genetic correlations between traits measured in earlier nursery trials and height and diameter in the short-term trials had low and not consistent values in the three diallels. The duration of the shoot growth period and rate of growth showed positive relationships with height and diameter. Strong relationships were present between half-sib family means from the diallels and open-pollinated families for height, diameter and phenology traits. Progeny trials testing open-pollinated half-sib families from natural populations can be used for selection of candidates for the initial breeding populations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Solvin Inger Sundheim Fløistad Gunnar Friis Proschowsky Torben Leisgaard Tiina Ylioja Marko Tynkkynen Brynjar Skúlason Hallur S. Björgvinsson Espen Stokke Marte Friberg Myhre Ellinor Edvardsson Claes UgglaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jennifer James Chedly Kastally Katharina B. Budde Santiago C. González-Martínez Pascal Milesi Tanja Pyhäjärvi Martin Lascoux Paraskevi Alizoti Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos A Aravanopoulos Georg Von Arx Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Marko Bajc Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas José M García Del Barrio Cristina C Bastias Catherine Bastien Giorgia Beffa Raquel Benavides Vanina Benoit Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Corinne Buret Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Stephen Cavers Fernando Del Caño Sandra Cervantes Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Bruno Fady Patricia Faivre-Rampant Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos Olivier Gilg Nicolas De Girardi René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issenhuth Florence Jean Véronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Katri Kärkkäinen Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Gregoire Le-Provost Vincent Lejeune Isabelle Lesur-Kupin Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Benjamin Meier Helge Meischner Célia Michotey Sandro Morganti Tor Myking Daniel Nievergelt Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Dario Isidro Ojeda Alayon Sanna Olsson Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Sara Pinosio Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Oliver Reutimann Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Odile Rogier Elisabet Martínez Sancho Outi Savolainen Simone Scalabrin Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Sergio San Segundo Vladimir Semerikov Lenka Slámová Ilaria Spanu Jørn Henrik Sønstebø Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Fernando Valladares Giovanni G. Vendramin Marc Villar Marjana Westergren Johan WestinSammendrag
New mutations provide the raw material for evolution and adaptation. The distribution of fitness effects (DFE) describes the spectrum of effects of new mutations that can occur along a genome, and is, therefore, of vital interest in evolutionary biology. Recent work has uncovered striking similarities in the DFE between closely related species, prompting us to ask whether there is variation in the DFE among populations of the same species, or among species with different degrees of divergence, that is whether there is variation in the DFE at different levels of evolution. Using exome capture data from six tree species sampled across Europe we characterized the DFE for multiple species, and for each species, multiple populations, and investigated the factors potentially influencing the DFE, such as demography, population divergence, and genetic background. We find statistical support for the presence of variation in the DFE at the species level, even among relatively closely related species. However, we find very little difference at the population level, suggesting that differences in the DFE are primarily driven by deep features of species biology, and those evolutionarily recent events, such as demographic changes and local adaptation, have little impact.