Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nick Hodgetts Marta Cálix Eve Englefield Nicholas Fettes M. García Criado Lea Patin Ana Nieto Ariel Bergamini Irene Bisang Elvira Baisheva Patrizio Campisi A Cogoni Tomas Hallingbäck Nadya A. Konstantinova Neil Lochhart Marko Sabovljevic Norbert Schnyder Christian Schröck Cecília Sérgio Manuela Sim-Sim Jaroslav Vrba Catarina C. Ferreira Olga M. Afonina T.L. Blockeel Hans Blom Steffen Caspari Rosalina Gabriel Cesar Garcia Ricardo Garilleti J González Mancebo Irina Goldberg Lars Hedenäs David T. Holyoak Vincent Hugonnot Sanna Huttunen Mikhail S. Ignatov Elena A. Ignatova Marta Infante Riikka Juutinen Thomas Kiebacher Heribert Köckinger Jan Kucera Niklas Lönnell Michael Lüth Anabela Martins Oleg Maslovsky Beata Papp Ron Porley Gordon Rothero Lars Söderström Sorin Ştefǎnuţ Kimmo Syrjänen Alain Untereiner Jíri Vána Alain Vanderpoorten Kai Vellak Michele Aleffi J. W. Bates Neil Bell Montserrat Brugués Nils Cronberg Jo Denyer J.G. Duckett Heinjo During Johannes Enroth Vladimir E. Fedosov Kjell Ivar Flatberg Anna Ganeva Piotr Gorski Urban Gunnarsson Kristian Hassel Helena Hespanhol Mark O. Hill Rory Hodd Kristoffer Hylander Nele Ingerpuu Sanna Laaka-Lindberg Francisco Lara Vicente Mazimpaka Anna Mežaka Frank Müller Jose David Orgaz Jairo Patiño Sharon Pilkington Felisa Puche Rosa Maria Ros Fred Rumsey José Gabriel Segarra-Moragues Ana Séneca Adam Stebel Risto Virtanen Henrik Weibull Jo Wilbraham Jan ZarnowiecSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Svandalsfossen, som er en velkjent og hyppig besøkt turistattraksjon i Sauda kommune, påvirker ved høy vannføring trafikksikkerheten på fylkesvei 520 gjennom fossesprut som hindrer sikt. På grunn av den tidvis utfordrende trafikksituasjonen vurderes det nå tiltak for å begrense fossesprut på veien, enten ved å (1) sprenge vekk en fjellnabbe i fossen for å redusere fossesprut og/eller endre dens retning, eller (2) installere en vegg ved veien på sørsiden av fossen for å fysisk skjerme veien mot fossesprut. Samtidig er det registrert be-tydelige naturverdier ved Svandalsfossen: den rødlistede mosen kystfloke (Heterocladium wulfsbergii) og en fossesprøytsone (E05) med A-verdi (svært viktig) etter DN håndbok 13, som i dag omfatter de rødlistede naturtypene fosseberg og fosse-eng. Derfor undersøkte vi utbredelsen av kystfloke og rødlistede naturtyper ved Svandalsfossen og vurderte kon-sekvensene de ulike inngrepsalternativene vil ha for naturverdiene. Kystfloke ble funnet langs store deler av fossen, og det ble i tillegg oppdaget en annen rødlistet mose-art kyst-skeimose (Platyhypnidium lusitanicum), men begge forekom i områder som i liten grad vil påvirkes av de foreslåtte inngrepene. De rødlistede naturtypene fosseberg og fosse-eng fant vi derimot i tilknytning til inngrepsområdet. Disse naturtypene er helt avhengige av høy fuk-tighet og det forventes at en reduksjon i fosserøyk/-sprut vil ha tydelig negativ innvirkning på dem. Derfor frarådes det å sprenge vekk fjellmateriale i fossen og dermed redusere fosse-røyk/-sprut. Installasjon av en vegg endrer ikke tilførsel av fuktighet for naturverdiene ved Svandalsfossen og vil dermed ha langt mindre negativ innvirkning, særlig hvis den bygges av gjennomsiktig materiale som ikke skygger ut vegetasjonen.
Sammendrag
We distinguish five Xanthomendoza species in Norway, viz., X. borealis, X. fallax, X. fulva, X. oregana, and X. ulophyllodes, based on morphology and molecular evidence. This paper gives an updated taxonomy of the Norwegian species of Xanthomendoza, and addresses previous misconceptions. Xanthomendoza ulophyllodes is reported as occurring in Norway. The species was previously misunderstood in Norway and removed from the Nordic checklist. We show that the nuclear internal transcribed spacer (nrITS) is a useful barcode marker for the treated species. We provide a key and short descriptions of the species, with notes on specific issues, ecology, geographic distribution, illustrations, maps, and a DNA reference library (DNA barcoding).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Lars Erikstad Line Johansen Odd Egil Stabbetorp Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadRedaktører
Erik FramstadSammendrag
Denne rapporten omfatter del av leveransen til Miljødirektoratet for arbeidet med justering av kriterier for å vurdere lokalitetskvalitet for reviderte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks for 2019. Rapporten presenterer og diskuterer forslag til reviderte naturtyper basert på ny rødliste for naturtyper i 2018 og innspill fra kartleggingsmiljøene, så vel som justering av kriteriene for lokalitetskvalitet og bruken av arter for å karakterisere lokaliteters naturmangfold. Både innspill fra kartleggingsmiljøene, synspunkter fra Miljødirektoratet og ekspertgruppas egne vurderinger er lagt til grunn. Naturtyper prioritert for kartlegging skal i hovedsak tilfredsstille kriterier om de er rødlistet og/eller dekker en sentral økologisk funksjon som levested for rødlistete arter eller mange arter. I rødlista for naturtyper i 2018 var det store endringer sammenliknet med rødlista for 2011. Dette har bl.a. medført at flere bredt definerte rødlisteenheter er delt opp i mer økologisk distinkte underenheter som dekker en sentral økologisk funksjon. Dessuten er en del nye enheter rødlistet, spesielt torvmarksformer og andre landformer. I tillegg er det inkludert 21 naturtyper som ikke er rødlistet, men som dekker en sentral økologisk funksjon, spesielt innen skog og våtmark. I alt omfatter forslaget fra ekspertgruppa 112 naturtyper, hvorav 54 er definerte som del av en økologisk bre-dere definert type. For noen av de rødlistete naturtypene i fjell med dårlig kunnskap om arter og økologi foreslås det kun kartlegging og ikke kvalitetsvurdering av lokaliteter. Metodene for å vurdere lokalitetskvalitet for de ulike naturtypene følger i all hovedsak tilnærmingen i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for 2018. Variabler og trinninndeling for å vurdere tilstand og naturmangfold er imidlertid gjennomgått og ved behov justert for naturtyper som alt hadde slike metoder, og nyutviklet for naturtyper der slike metoder manglet. For landformer er det særlig behov for å videreutvikle forståelse og variabler for naturmangfold. Det er nå lagt til grunn en enhetlig tilnærming på tvers av økosystemer, bl.a. ved nedgradering av tilstand eller oppgradering av naturmangfold ved bruk av sekundære variabler. Bruk av habitatspesifikke og rødlistete arter for å vurdere lokaliteters kvalitet er nå vurdert for alle naturtyper. I tillegg er det vurdert bisentriske og unisentriske arter for naturtyper i fjellet og kalkindikatorer for våtmarkstyper. Det er utviklet egne lister for naturtyper som skal vurderes ut fra habitatspesifikke arter. For en del semi-naturlige naturtyper er sørlige habitatspesifikke arter spesifisert, mens tilsvarende gjelder nordlige arter i fjell. For rødlistete arter vurderes alle arter av karplanter, moser, lav og sopp som aktuelle, og det er ikke laget egne lister for naturtypene. Det tas ikke hensyn til om habitatspesifikke arter eventuelt inngår i andre artsvariabler. Tidligere registrerte artsforekomster kan gi verdifull informasjon om lokaliteters mangfold, men slike registreringer varierer mye mellom lokaliteter. Det legges derfor opp til at tidligere registreringer må være kvalitetssikret for å kunne brukes. Alle arter som inngår i artsvariabler (utenom i variabelen for rødlistearter), er sammenstilt i en separat tabell med angivelse av naturtypen og artsvariabelen arten inngår i. NØKKELORD : kartlegging, Natur i Norge, naturtyper, naturmangfold, tilstand, kvalitetsvurdering, KEY WORDS : surveys, Nature in Norway, nature types, natural diversity, condition, quality assessment
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The genus Scapania comprises a group of leafy liverworts distributed throughout many bryophytic assemblages. While many Scapania species grow widely, some are assessed as endangered and appear to be specialists with distinct niche environments. Several are found only in alpine forest communities, inhabiting decaying logs in streams, typical of an environment that is threatened by both logging activity and changes to watercourses. Another species, S. nimbosa, has an unusual Oceanic-Montane distribution across Ireland, Scotland, Norway, China and Nepal. Since gemmae and sexual reproduction are absent the species is hypothesized to be primarily dispersed by fragmentation. In Norway S. nimbosa occupies an area of only 13 x 20 km, at altitudes between 300-980 m, and is frequently found with another more abundant asexual species, S. ornithopodioides. This makes S. nimbosa susceptible to local extinction through climate change or perhaps interspecific competition. Genomics is being increasingly used to infer demography and the evolutionary history of a species. Ascertaining levels of genetic variation can also contribute towards an effective conservation management plan. Besides, very little is known about the genomic organization and sexual determination in leafy liverworts. To generate new knowledge about the genus Scapania we sequenced the genomes of the sexual species S. nemorea (both male and female isolates), S. undulata (a single isolate), and several asexual S. ornithopodiodes and S. nimbosa isolates. Illumina paired-end (2x 300 bp) and Oxford Nanopore long reads were used to create genomic references. Initially organellar genomes were assembled, annotated and genetic variation was discovered. This revealed that variation is indeed present even for S. nimbosa and S. ornithopodioides at Norwegian sites. Next we focussed on creating a high quality nuclear reference genome for S. nemorea using the SPAdes assembler (v3.13). Qualities of each assembly and isolate were assessed with QUAST and BUSCO. While one assembly spans 202.6 Mb (10930 scaffolds; N50 of 66 Kb), other isolates of S. nemorea show larger assembled genome sizes and different Kmer distributions, consistent with the expected alternative sexual chromosome complement. We further analyse genomic synteny and diversity, but emphasize that difficulties in extracting DNA from herbarium specimens really hamper analysis.