Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Når frisk skog avvirkes før den når hogstklasse 5, mens den løpende tilveksten fremdeles er høy, vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Vi har i dette prosjektet kartlagt motivene for tidlig hogst med tre undersøkelser rettet mot hhv. skogeiere, kommunale skogmyndigheter (skogbrukssjefer) og lokale virkeskjøpere (skogbruksledere). Skogeierundersøkelsen indikerer at høy virkespris, gode driftsforhold og dårlig skoghelse generelt er viktige motiver for skogsdrift. Ved tidlig hogst var skoghelseproblemer, nabodrift, og arealbruksendring de hyppigste motivene for hogsten. I Trøndelag og Nord-Norge var omdisponering motivet for tidlig hogst i 50-60% av disse tilfellene, som var langt hyppigere enn i resten av landet. Skogbrukssjefene angir at 45% og 20% av skogen som avvirket i hhv. hogstklasse 3 og 4 blir omdisponert, først og fremst til jordbruksformål. Skogkurs’ tapskalkulator for tidlig hogst er et nyttig verktøy for å bistå både skogeier og rådgiver i vurderinger av de økonomiske effektene av ulike hogsttidspunkt. Men den forutsetter at skogen har en «normal» utvikling. For vurdering av om hvorvidt skoghelseutfordringer i stående skog yngre enn hogstklasse 5 gjør det riktig å foreta en tidlig hogst, er det ingen beslutningsstøtteverktøy å støtte seg på. Skogeier er da prisgitt eget eller rådgivers skjønn i vurderingen av om skogen bør avvirkes eller vokse videre.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Ryan Bright Gro Hylen Teresa Gómez de la Bárcena Jørn-Frode Nordbakken Tonje Økland Sunil Mundra Håvard Kauserud Mette Hansen Morten Simonsen Carlo Leandro AallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over tilstanden i skog som var vernet per. 1.1.2021. Datamaterialet som er utgangspunktet for rapporten er registreringer gjennomført av Landsskogtakseringen, gjennom «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder». Registreringene er utført i løpet av femårsperioden 2017-2021. Utvalgte resultater: • Vernet skog omfattet per 1.1. 2021 totalt 592 481 ha, tilsvarende 4,9 prosent av det totale skogarealet. • 3,7 prosent av den produktive skogen, og 7,9 prosent av den uproduktive skogen i landet finnes i vernet skog, der skogbruk ikke er tillatt. • I produktiv skog er andelen skogareal i klassene middels og høy+ svært høy bonitet underrepresentert samlignet med skogen generelt. • Skogen i verneområder er generelt eldre og har en større andel skog i senere utviklingstrinn. Biologisk gammel skog etter Landsskogtakseringens definisjon utgjør nærmere tre ganger så høy andel i den produktive delen av vernet skogareal som i produktiv skog totalt. • Det stående volumet i verneområdene utgjør 4,1 prosent av totalt stående volum. • Gjennomsnittlig tilvekst i skog som var vernet per 1.1.2016 er lavere enn gjennomsnittet for skog generelt. • Vernet skog inneholder mer volum død ved per hektar i gjennomsnitt enn øvrig skog. • I produktiv skog er MiS-livsmiljøene “liggende dødved” og “stående dødved”, samt “gamle trær” vanligere i verneområdene. For uproduktiv skog er “gamle trær” vanligere. I tillegg presenteres resultater som viser hvordan den vernede skogen har utviklet seg siden forrige taksering, som ble gjennomført 2012-2016.
Forfattere
Inger Martinussen Mathias Amundsen Aksel Granhus Antje Gonera Marius Hauglin Anne Linn Hykkerud Laura Jaakola Mikko Kurttila Jari Miina Rainer Peltola Gesine Schmidt Josefine Skaret Baoru Yang Kjersti AabySammendrag
Almost 95% of the area in Norway is wilderness and 38% of the land area is covered by woods. These areas are abundant in valuable renewable resources, including wild berries. In our neighbouring countries, Sweden and Finland, wild berries are already a big industry. At the same time, on the market the Norwegian wild berries are almost non-existent and berries are left unexploited. Lingonberry (Vaccinium vitis-idaea) is one of the most abundant and economically important wild berries in the Nordic countries. Nevertheless, lingonberry has a large untapped potential due to its unique health effects and potential for increased value creation. It is estimated that 111,500 t of lingonberry are produced in the Norwegian woods. Norway is a long and diverse country with a range of climatic conditions. Adaptations to different conditions can give differences in both yield and quality of wild berries. Yields vary enormously from year to year and among different locations. A steady supply, predictable volumes and high quality are vital for successful commercialization of wild berries. To increase the utilization of berries, there is a need for increased knowledge regarding availability and quality variation of the berries. In addition, the Norwegian market suffers from high labour costs and cannot compete in product price. Innovative solutions and new knowledge on quality aspects can open possibilities for value creation. Toward achieving this goal, we have created a project called “WildBerries”, the main objective of which is to produce research-based knowledge that will create the basis for increased commercial utilization of Norwegian wild berries.