Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over status og utvikling i nordnorsk jordbruk i perioden 2002-2022. Beregningene er gjort basert på eksisterende kartdata og data fra søknader om produksjonstilskudd. Den generelle trenden i Nord-Norge er en nedgang i jordbruksareal i drift i første del av perioden (2002 til 2012), men liten endring de siste ti årene (2012-2022). Det har samtidig vært en betydelig nedgang i antall aktive gårdsbruk gjennom hele perioden. Rapporten viser videre potensialet for jordbruksproduksjon i landsdelen, hvordan jordbruksarealene faktisk brukes og hvordan jordbrukslandskapet har forandret seg.
Forfattere
Geir-Harald Strand Margrete Steinnes Ellen Arneberg Maria Lund Nicolai Munsterhjelm Linda Aune-Lundberg Anne RørholtSammendrag
Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Sammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Sammendrag
Soner for pollinerende insekter i form av striper med blomster langs jordbruksareal, kom inn som et eget tiltak under regionalt miljøtilskudd i landbruket (RMP) i 2019. Hensikten er å bedre levevilkårene for ville pollinerende insekter. Tiltaket ble først iverksatt på Østlandet og i Rogaland, men senere har det også blitt tatt i bruk i flere fylker. Her beskriver vi hvordan tiltaket har vært brukt, både med hensyn til kontinuitet over tid og hvor vi finner blomsterstripene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Climate change is and will continue to alter plant responses to their environment. This is especially prominent concerning the adaptive tracking in reproductive phenology. For wind pollinated plants, this will substantially influence their pollen seasonality, yet there are gaps in knowledge about how environmental variation influences pollen seasonality. To investigate this, we monitored daily atmospheric pollen concentrations of seven pollen types from ecologically, economically and allergenically important plants (alder, hazel, willow, birch, pine, grass and mugwort) in twelve Norwegian locations spanning the entire country for up to 28 years. Six daily meteorological variables (maximum temperature, precipitation, wind speed, relative humidity, solar radiation and atmospheric pressure) was obtained from the MET Nordic dataset with full data cover. The pollen seasonality was then modelled using four spatial, three temporal and the six meteorological variables in a generalized linear model approach with a negative binomial distribution to investigate how each variable group thematically and individually contribute to variation in pollen seasonality. We found that the full models explained the most variation, ranging from R2 = 20.3 % to 59.5 %. The models were also highly accurate, being able to predict 54.5 % to 99.1 % of daily pollen concentrations to within 20.1 pollen grains/m3. Overall, the temporal variables were able to explain more variation than spatial and meteorological variables for most pollen types. Month, altitude and maximum temperature were the most important single variables for each category. The importance of each variable could be traced back to their individual effects of reproductive phenology, plant metabolism, species distributions and pollen release processes. We further emphasise the importance of source maps and atmospheric regional transport models in further model improvements. By understanding the relevance of environmental variation to pollen seasonality we can make better predictions regarding the consequences of climate change on plant populations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag