Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Purpose Anaerobic digestion produces renewable energy, biogas, from organic residues, but also digestate, a valuable organic fertiliser. Previous studies have indicated that digestate contains ample plant available nitrogen (N), but there are also concerns about greenhouse gas (GHG) emissions after application of digestates to soil. The aim of this study was to compare digestate and undigested feedstock for fertiliser effect as well as greenhouse gas emissions during the next season. Methods Digestate and its feedstock, manure, were compared as N fertilisers for wheat. Mixing digestate with biochar before application was also tested. After harvest, soil samples were frozen and dried. Then GHG emissions immediately after a re-wetting of dry soil and after thawing of frozen soil were measured to determine emissions after a non-growing season (dry or cold). Results All N in digestate was plant available, while there was no significant N fertiliser effect of the undigested manure. N2O emissions were higher after a dry season than after freezing, but the undigested manure showed higher emissions during thawing than those detected during thawing of soils from any of the other treatments. Conclusion Anaerobic digestion makes N available to plants, and when residues with much N that is not plant available the first season are used, the risk of N2O emission next spring is high.
Forfattere
P.W. Barnes J.F. Bornman K.K. Pandy G.H. Bernhard R.E. Neale S.A. Robinson P.J. Neale R.G. Zepp S. Madronich C.C. White A.L. Andrady P.J. Aucamp A.F. Bais A.T. Banaszak L.S. Bruckman S.N. Byrne Bente Føreid D.-P. Häder A.M. Heikkilä W.-C. Hollenstein W.-C. Hou S. Hylander M.A.K. Jansen A.R. Klekociuk J.B. Liley J. Longstreth R.M. Lucas J. Martinez-Abaigar K. McNeill C.M. Olsen L.E. Rhodes T.M. Robson K.C. Rose T. Schikowski K.R. Solomon B. Sulzberger J.E. Ukpebor Q.-W. Wang S.-Å. Wängberg C.E. Williamson R.S. Wilson S. Yazar A.R. Young R.J. Young L Zhu M. ZhuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R.E. Neale P.W. Barnes T. Matthew Robson P.J. Neale Craig E. Williamson R.G. Zepp S.R. Wilson S. Madronich A.L. Andrady Anu Heikkilä Germar Bernhard A.F. Bais P.J. Aucamp A.T. Banaszak J.F. Bornman L.S. Bruckman S.N. Byrne Bente Føreid D.-P. Häder L.M. Hollestein W.-C. Hou Samuel Hylander Marcel A.K. Jansen A.R. Klekociuk J.B. Liley J. Longstreth R.M. Lucas J. Martinez-Abaigar K. McNeill C.M. Olsen K.K. Pandey L.E. Rhodes S.A. Robinson K.C. Rose Tamara Schikowski K.R. Solomon B. Sulzberger J.E. Ukpebor Q.-W. Wang S.-A. Wängberg C.C. White S. Yazar A.R. Young P.J. Young L. Zhu M. ZhuSammendrag
This assessment by the Environmental Effects Assessment Panel (EEAP) of the United Nations Environment Programme (UNEP) provides the latest scientific update since our most recent comprehensive assessment (Photochemical and Photobiological Sciences, 2019, 18, 595–828). The interactive effects between the stratospheric ozone layer, solar ultraviolet (UV) radiation, and climate change are presented within the framework of the Montreal Protocol and the United Nations Sustainable Development Goals. We address how these global environmental changes affect the atmosphere and air quality; human health; terrestrial and aquatic ecosystems; biogeochemical cycles; and materials used in outdoor construction, solar energy technologies, and fabrics. In many cases, there is a growing influence from changes in seasonality and extreme events due to climate change. Additionally, we assess the transmission and environmental effects of the severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2), which is responsible for the COVID-19 pandemic, in the context of linkages with solar UV radiation and the Montreal Protocol.
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
WSP Norge AS planlegger å bygge ut Sørumsand brannstasjon i Lillestrøm kommune. Utbyggingen vil føre til beslag av opptil 6,5 dekar dyrka mark på gnr. 244/bnr. 9. Matjorda på cirka 4 daa må derfor flyttes. NIBIO anbefaler flytting av 25cm A-sjikt, noe som gir 1000m3 jord å flytte. Av disse er 450m3 planlagt deponert midlertidig for senere bruk i grøntanlegg, og 600m3 planlagt permanent deponert. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Totalareal for mottaksareal er 2,5 daa og er klassifisert som dyrket mark. Arealene blir svakt hellende. Tiltaket vil kunne gi forbedring av jordbruksarealet og arealet kan brukes til åkervekster. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er sandig silt. Slik jord er den vanskeligste jorda å håndtere i utbygginger da den er meget eroderbar, og kan lett ødelegges ved uvøren komprimering. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon og oppformering av fremmedarter. Ved riktig utført arbeid vil en, med de beskrevne jordkvalitetene, være mulig å få et fullverdig grøntanlegg ved brannstasjonen samt et økt produksjonspotensial på resterende jordbruksareal. Men NIBIO påpeker i rapporten at det er risiko for at anleggstekniske problemer oppstår og resultatet kan bli mislykket. Spesielt valg av deponiareal med relativt stor helning virker uheldig gitt siltjordas eroderbarhet.
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag