Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Dreneringstilstand- og drenering av dyrka jord er to sentrale forhold som vedkjem både agronomi og miljø. Dreneringstilstanden er avgjerande for realproduktiviteten i landbruket, og for at produksjonen skal vere så miljøvenleg som råd. Dreneringstilstanden har innverknad på driftsvilkåra og kor årsikker produksjonen i landbruket kan vera. Endra klima med meir nedbør, og meir nedbør også i veksetida, er noko som kan dokumenterast i den seinaste 30-års normalperioden (1991-2020) som snart er komplett. Auka nedbør framover er venta, slår klimaforskarane fast i framskrivingar. Situasjonsomtalen må føra til gjennomslag i handling, ved trong må omfanget av ny drenering aukast. Det som føreligg av opplysningar om kor mykje av dyrka areal i Noreg som ikkje har tilfredsstillande dreneringstilstand er frå Jordbruksteljinga i 2010, der bøndene i svar på tilleggsspørsmål gjev samla opplysning om at 8 % av dyrka areal ikkje er tilfredsstillande drenert. Truleg er det eit for lågt estimat. Årleg drenering av dyrka areal er no mindre enn halvdelen av kva det var før 1985. Fagheftet er ei samling av artiklar om jordfysisk tilstand og karbon i jord, om drenering og korleis drenering verkar på agronomi og samspelet i skjeringspunktet mellom agronomi og miljø. Utsleppet av klimagassar, og korleis det kan påverkast av dreneringstilstand og driftsmåte vert omhandla. Dei fleste artiklane er publiserte i Bondevennen frå mars til november 2020. Artiklane byggjer på resultat blant anna frå forskingsprosjekta Drainimp, Peatinvert, Protein Rich Forage, Longtermgrass, Migmin, Magge-pH og på Nasjonalt program for jordsmonnkartlegging. Forskingsprosjekta var finansiert av Norges Forskingsråd/Forskingsmidlar for jordbruk og matindustri og Horizon 2020. Landbruksnæringa og landbrukstilknytta verksemd (TINE, regionale samarbeidsråd i landbruket, FK Agri, FKRA, Pipelife), Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser, Fylkesmannen og fylkeskommunen i ei rekkje fylke var medfinansiørar. Formidlingsprosjektet, som dette heftet er ein del av, er støtta av Landbruksdirektoratet sitt Klima- og miljøprogram. Dette omfattar både nasjonale og fylkesvise midlar frå Hordaland og Sogn og Fjordane, no Vestland. Både forskingsprosjekta og formidlingsprosjektet er samarbeid mellom ulike avdelingar i NIBIO, NMBU, NLR og NORSØK. Formidlingsprosjektet er leia frå NIBIO Fureneset. Målet er at artiklane i dette heftet gjev fagleg forståing og grunnlag for tiltak for betre drenering og driftsvilkår, større arealproduktivitet og redusert utslepp av klimagassar. Artikkelsamlinga i heftet Drenering -Teori og praksis 2013 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2445537) har ei praktisk tilnærming til ulike problemstillingar ved drenering, medan denne har meir fokus på forskingsresultat. Det er ei offensiv målsetjing i den inngåtte klimaavtalen mellom landbruket og Regjeringa, der fleire av punkta er knytt til jordkultur, plantekultur og fôrkvalitet. Dette er ting som heng saman, og der jordkapitalen er grunnlaget. Heftet er produsert av Bondevennen SA i samarbeid med NIBIO Fureneset.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Righini Bram Vanthoor Michel Verheul Muhammad Naseer Henk Maessen Tomas Persson Cecilia StanghelliniSammendrag
A greenhouse climate-crop yield model was adapted to include additional climate modification techniques suitable for enabling sustainable greenhouse management at high latitudes. Additions to the model were supplementary lighting, secondary heating and heat harvesting technologies. The model: 1) included the impact of different light sources on greenhouse air temperature and tomato production 2) included a secondary heating system 3) calculated the amount of harvested heat whilst lighting was used. The crop yield model was not modified but it was validated for growing tomato in a semi-closed greenhouse equipped with HPS lamps (top-lights) and LED (inter-lights) in Norway. The combined climate-yield model was validated with data from a commercial greenhouse in Norway. The results showed that the model was able to predict the air temperature with sufficient accuracy during the validation periods with Relative Root Mean Square Error <10%. Tomato yield was accurately simulated in the cases under investigation, yielding a final production difference between 0.7% and 4.3%. Lack of suitable data prevented validation of the heat harvest sub-model, but a scenario is presented calculating the maximum harvestable heat in an illuminated greenhouse. Given the cumulative energy used for heating, the total amount of heating pipe energy which could be fulfilled with the heat harvestable from the greenhouse air was around 50%. Given the overall results, the greenhouse climate(-crop yield) model modified and presented in this study is considered accurate enough to support decisions about investments at farm level and/or evaluate beforehand the possible consequences of environmental policies.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tålmodighet er en dyd. Men det kan oppleves risikofylt å vente tålmodig på at ei langvarig eng skal finne balansen som kreves for å oppnå god avling og kvalitet. Likevel er det nettopp det forsker i NIBIO, Ievina Sturite, ber oss vurdere. Resultatet kan vise seg lønnsomt , både for økonomi og miljø.
Sammendrag
Dyrking av korn til krossensilering kan gjere det mogleg å verte meir sjølvforsynt med kraftfôr for husdyrprodusentar som har god tilgang på areal. Haustetida er nokre veker før korn til fullmodning. Metoden er derfor også aktuell i meir marginale område for korndyrking. Krossensilasje kan også produserast i korndistrikta for å spreie onnearbeidet, betre utnyttinga av utstyr, få tid til å etablere ein ny vekst om hausten eller vere ein metode for å berge ei kornavling etter sein våronn eller ein åker med ujamn modning. Ved krossing vert dei fuktige kornkjernane knust mellom to valsar for så å verte ensilert. Fram til tresking er sjølve dyrkingsteknikken for korn til krossensilering i prinsippet som for korn til fullmodning. Her tek vi føre oss aktuelle artar, haustetidspunkt, metode for krossensilering og fôring med krossensilasje.
Sammendrag
Det diskuteres i media, mellom bloggere, politikere og folk flest. Til og med forskerne er uenige. Er det umoralsk og klimafiendtlig å spise rødt kjøtt? NIBIO-forsker Vibeke Lind påpeker en stor svakhet i diskusjonen som føres i dag: Den baserer seg ikke på norske forhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag