Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
In the Nordic countries the total forest area is 67 million hectars, with conifers covering 38 milllion hectars. The Nordic standing crop of conifer wood is about 5 million m3, with an almost equal share of pine (Pinus sylvestris) and spruce (Picea abies). Because of this large and precious forest resource, the recent spread of pinewood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Europe is of great concern to Nordic countries. The expression of pine wilt disease requires summer temperatures higher than normal for Scandinavia. However, in the area of the recent outbreak in Galicia in Spain, temperatures seem modest, with mean values for July and August at or just above 20oC. Climate change may push the Nordic area into warmer conditions. Available models suggest that damage to Nordic forests is expected to be small in a 50 years perspective. Long-term models are scarce, but in view of pine tree production cycles of up to 120 years, mortality may occur more frequently within one or a few forest generations. Since PWN may exist in trees free of wilt symptoms its distribution in Europe becomes unclear. Monitoring of the pest in Nordic forests requires sampling of cutting waste with signs of activity from vector insect in the genus Monochamus. In the Nordic area more than 9000 samples have so far been analyzed from risk areas and risk commodities. A recent simulation PWN spread in Norwegian forests indicates that 14 years may elapse before detection by the present level of 400 samples annually. We are convinced that large sampling volumes and strict import regulations are vital strategies for keeping the Nordic area free from PWN.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
A major challenge facing agricultural scientists today is the need to secure food for an increasing world population. The World Bank in 2008 estimated a population increase of 35% by 2050. Reducing yield losses caused by pathogens of agricultural crops is one measure that can contribute to increased food production. Plant-parasitic nematodes are often important constraints on crop production; they can cause extensive damage and substantial yield losses. Nematode attack can also predispose plants to attack by other pathogens either through mechanical damage or on a genetic basis. These interactions between nematodes and other pathogens in disease complexes increase yield losses. The degree of damage can also be dependent on host plant and age. In addition, environmental and climatic conditions influence the nematode density. Damage that results from nematode attack affect not only the feeding cell, but reduces also the capacity of the root system, to take up nutrients and water. The decreasing availability of agrochemicals makes the situation complicated as the use of nematicides has been the principal tool for nematode management over the past decades. Nematode management strategies are targeted at preventing nematode multiplication and hence protect the crop from damage. In absence of nematicides the growing of resistant varieties is the most cost-effective and successful means of management. Combined with knowledge of the biology life-cycle, and the effects of cultural practices like crop rotation, organic amendment, growing resistant cultivars may minimize the effect of plant parasitic nematodes. To meet these challenges interdisciplinary research is needed.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jihong Liu Clarke Carl Jonas Jorge Spetz Sissel Haugslien Merete Dees Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det gis en gjennomgang av det forskningsarbeidet som har blitt utført i ulike prosjekter på iberiaskogsnegl siste år. Blant annet diskuteres overvintring og bruk av biologiske og kjemiske midler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I august 2010 vart buksbomvisnesjuke (Cylindrocladium buxicola) funnen på buksbom (Buxus sempervirens) i Oslo. Dette var første funnet i Noreg, men utover hausten vart symptom observerte også i Rogaland, Bergen og på importert buksbom i fleire hagesenter på Austlandet. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom.