Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Large areas of cultivated grasslands are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees. Knowing that access to spring and autumn pastures is a limiting factor for sheep farmers, we tested the effect of grazing abandoned grassland on sheep production. We also assessed herbage production by looking at plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers. The experiment was run for two consecutive years; 2014 and 2015. The sheep production was assessed by studying one sheep flock with 83(88) ewes(lambs) in 2014 and 77(106) ewes(lambs) in 2015, which was assigned each year with respect to age of ewe and number of lambs born to three treatments: 1) control; common farm procedure with short spring grazing period before summer grazing on range pasture, 2) spring extended; 4 weeks extended spring grazing period on abandoned cultivated grassland before summer grazing on range pasture, 3) whole season grazing on abandoned grassland. Assessment of herbage production was done by sheep grazing the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: a) control with no management, b) grazing heifers and c) grazing sheep with offspring. The stocking rate was 1.8 LU/ha, in both b and c, for a duration of one month. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Weight gain from birth to autumn as well as slaughter weight were significantly (P<0.05) higher in lambs assigned to treatment 2 with four weeks extended spring grazing period (259 g/day and 15.7 kg) compared to treatment 1 (238 g/day and 14.3 kg) and treatment 3 (216 g/day and 13.2 kg). Herbage consumed during the summer period was on average 211 g DM/m2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM/m2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM/m2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. There was no difference between the grazed treatments on annual herbage production, herbage intake or pasture utilization. The use of abandoned cultivated grassland for extended spring grazing improved weight gain and slaughter weight of lambs. Further, grazing stimulated herbage production
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formål: Prosjektets hovedmål var å utvikle vitenskapelig baserte anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer for nordnorsk storfékjøttproduksjon, med spesielt fokus på rimelige fjøsløsninger, beiteutnytting og dyrevelferd i et arktisk klima. Materiale og metoder: Rådgivingstjenesten i storfékjøttkontrollen (Nortura) og Mattilsynet gav oss en oversikt over aktuelle eksempelbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Brukene skulle være av de beste i landsdelen på produksjon, helse, dyrevelferd og driftsøkonomi. Totalt 12 eksempelbruk ble plukket ut og kontaktet via e-post og telefon. Brukene var fordelt på driftsformene a) oppfôring av innkjøpt kalv (1), b) kombiner melk- og kjøttproduksjon (2), c) ammekuproduksjon med salg av kalv (6) og d) ammekuproduksjon med egen oppfôring av kalvene (3). To eksempelbruk i Finnmark, fire bruk i Troms og seks bruk i Nordland ble besøkt fra april til juni 2015. Dyras adferd, helse og miljøet i fjøset ble registrert. I tillegg ble det gjennomført grundige semistrukturerte intervjuer med gårdbrukerne. Hvert besøk varte fra to til tre timer. Opplysninger om driftsøkonomi ble ettersendt og behandlet konfidensielt som datagrunnlag til bacheloroppgave ved Nord Universitet (leveres november 2016). Rimelige og anbefalte fjøsløsninger: Ni av 12 brukere som vi besøkte, startet storfekjøttproduksjon for å utnytte gårdens ressurser og for å holde jord og bygninger i hevd. De fleste brukerne utnytter gamle driftsbygninger, gjerne i tillegg til nye. God plass (større enn arealkravet per dyr), godt reinhold og godt grovfôr synes å være viktigere enn bygningens beskaffenhet i seg selv. Kaldfjøs (løsdrift) med liggebåser og mulighet til å gå inn og ut året rundt er en ønsket løsning for mange av ammekuprodusentene...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.
Forfattere
R. Venancio G.J. Moraes R.C. Castilho N.S. Iwanicki G.F. Moreira Lise Grøva Karin Westrum Ingeborg KlingenSammendrag
Tick-borne diseases, such as anaplasmosis and babesiosis, are of major concern for Norwegian sheep farmers. Ticks can be controlled on and off the host, usually with the long-term, high-rotation use of chemicals. Fungal pathogens, predatory mites and ants are thought to be important tick killers in nature. However, the prevalence and diversity of predatory mites in tick habitats has barely been evaluated. It is known that most soil mite species of the cohort Gamasina (order Mesostigmata) are predators. Until now, 220 mesostigmatid species have been reported from Norway, most of them belonging to the Gamasina. One of the first recommended steps in a biological control program involves the determination of the fauna in the pest habitat. The objective of this study was to determine the groups of gamasines co-occurring with I. ricinus in sheep grazing areas in Isfjorden and Tingvoll in Western Norway. A total of 2,900 gamasines of 12 families was collected. The most numerous families were Parasitidae (46.9%) and Veigaiidae (25.7%), whereas the most diverse families were Laelapidae, Macrochelidae, Parasitidae and Zerconidae. Our results showed that the tick density was significantly related only to locality, elevation and rainfall. Differences in the prevailing environmental conditions resulted in more outstanding differences between Gamasina abundances than diversities. Based on our present knowledge of the potential of different gamasine groups as biological control agents, the results suggested that laelapid mites should be among the priority groups to be further evaluated for their role in the natural control of I. ricinus in Norway.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large areas of cultivated grassland are annually abandoned and no longer used for production in Norway. Such areas will over time be encroached by shrubs and trees, which is regarded as undesirable. We assessed plant community development, pasture production, herbage quality and pasture utilization by sheep and heifers of a grassland that has been unmanaged for 12 years. e experiment was run for two consecutive years. Sheep grazed the whole area for one month in spring and autumn. During the summer, the area was assigned to three replicated treatments: (1) control with no management; (2) grazing heifers; and (3) grazing sheep with offspring. The stocking rate was 1.8 LU ha-1, in both b and c, for a duration of one month. The area was left resting for a month aer treatment and before autumn sheep grazing. Pasture production and herbage intake was estimated using grazing exclosure cages. Herbage consumed during summer period was on average 211 g DM m-2 and the pasture utilization was 55%. The annual consumption and utilization was 336 g DM m-2 and 62% in the grazed treatments and 28 g DM m-2 and 15% in the control, respectively. Total annual pasture production was on average 72% higher in the grazed treatments compared to the control. Tere was no difference between the grazed treatments on annual production, herbage intake or pasture utilization. Grazing stimulated herbage production, and such abandoned grasslands are valuable forage resources.