Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The purpose of this study is to increase the basic understanding of outbreak dynamics in order to improve the management of bark beetle outbreaks. The spruce bark beetle Ips typographus is a major disturbance agent of European forests and is the continent’s most economically and environmentally damaging bark beetle. Outbreaks of the spruce bark beetle are often triggered by large windfall episodes, and we have utilized a unique opportunity to study a Slovakian outbreak where little salvage logging was performed in some areas after a 2.5 million m3 storm-felling in 2004. Our analyses focused on the first five years after the windfall, and we used a combination of empirical data and simulation models to understand the spatial patterns of beetle-killed forest patches developing during the outbreak. The univoltine beetle population used an increasing proportion of the windfelled trees during the two first seasons after the storm, but from the third season onwards our comparisons of inter-patch distance distributions indicated a transition from beetle production largely in windfall areas to a self-sustaining outbreak with infestation patches developing independently of the windthrows. The size of new infestation patches formed after this transition was modeled as a function of beetle pressure, estimated by the proportion of a circle area surrounding new patches that was covered by infestation patches the previous year. Our model results of patch size distribution did not correspond well with the empirical data if patch formation was modeled as a pure dispersal–diffusion process. However, beetle aggregation on individual trees appears to be important for patch development, since good correspondence with empirical data was found when beetle aggregation was incorporated in the modeled dispersal process. The strength of correspondence between the beetle aggregation model and the empirical data varied with the density of aggregation trees in the modeled landscape, and reached a maximum of 83% for a density of three aggregation trees per infestation patch. Our results suggest that efficient removal of windfelled trees up until the start of the second summer after a major windfall is important to avoid a transition into a patch-driven bark beetle outbreak that is very difficult to manage. Our results also indicate that the outcome of a patch-driven outbreak is difficult to predict, since the development of new infestation patches is not a simple function of beetle pressure but is also affected by beetle behavior and local forest conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag