Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Maria Björkman Ingeborg Klingen ANE Birch Atle M. Bones Toby Bruce Tor J. Johansen Richard Meadow Jørgen A.B. Mølmann Randi Seljåsen Lesley Smart Derek StewartSammendrag
In this review, we provide an overview of the role of glucosinolates and other phytochemical compounds present in the Brassicaceae in relation to plant protection and human health. Current knowledge of the factors that influence phytochemical content and profile in the Brassicaceae is also summarized and multi-factorial approaches are briefly discussed. Variation in agronomic conditions (plant species, cultivar, developmental stage, plant organ, plant competition, fertilization, pH), season, climatic factors, water availability, light (intensity, quality, duration) and CO2 are known to significantly affect content and profile of phytochemicals. Phytochemicals such as the glucosinolates and leaf surface waxes play an important role in interactions with pests and pathogens. Factors that affect production of phytochemicals are important when designing plant protection strategies that exploit these compounds to minimize crop damage caused by plant pests and pathogens. Brassicaceous plants are consumed increasingly for possible health benefits, for example, glucosinolate-derived effects on degenerative diseases such as cancer, cardiovascular and neurodegenerative diseases. Thus, factors influencing phytochemical content and profile in the production of brassicaceous plants are worth considering both for plant and human health. Even though it is known that factors that influence phytochemical content and profile may interact, studies of plant compounds were, until recently, restricted by methods allowing only a reductionistic approach. It is now possible to design multi-factorial experiments that simulate their combined effects. This will provide important information to ecologists, plant breeders and agronomists.
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Forfattere
Kirsten Tørresen Marianne Bechmann Lars Olav Brandsæter Arne Hermansen Aina Lundon Kjell Mangerud Therese With Berge Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Marit Almvik Trond Børresen Rikard Pedersen Gunnhild Riise Marianne Stenrød Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Hofsvang Ghislain Tepa-Yotto Ignace Godonou May-Guri SaethreSammendrag
The use of the aphid parasitoid Lysiphebus testaceipes in biological control.
Forfattere
Siv M. Sekse Inger Hilmersen Trond Hofsvang Jens E. Kase Lillian Ørka Christian Brevig John Randby Ole S. Dahlen Marit Lilleby Kvarme Kari Margrethe MuntheSammendrag
I "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014" er det lagt stor vekt på økt kunnskap hos brukere og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og bekjempelsesmetoder med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Videre er det vektlagt rammevilkår som skal legge til rette for optimal bruk av plantevernmidler, bl.a. gjennom hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø. For å oppnå disse målene er autorisasjonsordningen en viktig kanal for opplæring og informasjon. På bakgrunn av dette ba Mattilsynet i oktober 2010 om at Bioforsk Plantehelse skulle lede et arbeid for å se på dagens autorisasjonsordning og komme med forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppa som ble nedsatt i desember 2010 kommer med følgende forslag til forbedring av ordningen.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
De fleste blomsterfluene er viktige nyttedyr i en hage, dessverre er det mange som forveksler dem med stikkeveps. Men har man først lært å gjenkjenne blomsterfluene, setter man stor pris på dette innslaget i hagen.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I foredraget ble oppbyggingen av ugrasplansjene gjennomgått. I en plansje er alle stadiene i livsyklusen illustrert, fra den første frøplanten til modent frø. Særlig er rotsystemet rikt illustrert. Ved hver deltalj i en plansje er det notert en bokstav, som en kan finne igjen med egne forklaringer i teksthefter. I foredraget ble det framhevet de 10 flerårige artene som ellers ble omtalt under ugrasseminaret: krushøymole, vanlig høymole, byhøymole, lyssiv, knappsiv, hundekjeks, kveke, hestehov, åkertistel og åkerdylle
Sammendrag
Det gis en gjennomgang av det forskningsarbeidet som har blitt utført i ulike prosjekter på iberiaskogsnegl siste år. Blant annet diskuteres overvintring og bruk av biologiske og kjemiske midler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Frømelde hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot. Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig. Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn og helrandet. Blomstene er samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallplasser, veikanter og strandkanter. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Mottiltak som for meldestokk.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Følblom hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med trevlerot. Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne. Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden. De gule blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, sitter enslige i toppen av stengel og greiner. De tungeformete kronene er oftest rødaktig på undersiden. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet (egen varietet), og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord. Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite. Mottiltak: Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.