NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge «norsk rødliste for naturtyper», og var i 2011 utvalgt naturtype (UN) med et visst vern gjennom naturmangfoldloven. I 2022 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim forespørsel fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om utarbeiding av skjøtselsplan for seterområdet Søndre Haugplass på Raje. Feltarbeid ble gjennomført i oktober 2022. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsplanråd for ivaretakelse av de kulturavhengige naturtypene. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med Arnfinn Tveita som driver skjøtsel for to av eiendommene i tillegg til sin egen naboeiendom og Kirsten Myhr som er grunneier og driver skjøtsel på en av eiendommene innenfor slåttemarka.
Sammendrag
Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Sammendrag
Naturtypene sanddynemark og naturbeitemark er begge sårbare (VU) ifølge norsk rødliste for naturtyper. Begge naturtypene har handlingsplaner, og naturbeitemark er en utvalgt naturtype. På oppdrag for Dønna kommune har NIBIO Tjøtta fått i oppdrag å utforme en skjøtselsplan for Breivika og Hagen. Sanddynemarka i Breivika er svært artsrik med store mengder og antall rødlistede og sjeldne arter av både karplanter og sopp. Det er noe slitasje fra turistaktiviteten i området, og planen beskriver denne slitasjen, og mulige tiltak som kan bidra til å redusere belastningen. Naturbeitemarka i Hagen er variert, med preg av lang tids bruk. Området er nokså artsrikt, og det ble registrert flere beitemarkssopper i lokaliteten. Tilstanden på lokaliteten er noe redusert, ettersom opphørt bruk har ført til noe forfall. Likevel er det fortsatt relativt enkelt å ta opp bruken gjennom skjøtsel og restaurering for sikre naturverdiene. Skjøtselsplanen er utarbeidet i dialog med grunneiere og kommunen for å gi relevante råd og hensyn.
Sammendrag
Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om økologisk tilstand i vannforekomster i jordbruksområder på Østlandet, der vannforekomstene er kraftig påvirket av hydromorfologiske inngrep, men ikke nødvendigvis er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) etter vannforskriften. For å få et representativt utvalg, ble ulike grader av utrettinger av elvestrengen valgt ut. Seks av åtte elver hadde mer enn 80 % av elveløpet rettet ut. Vi fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10 % intakt kantvegetasjon. Vi fant også en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tetthet av ørret (Salmo trutta). Tetthet av ørret øker også med andel kantvegetasjon langs hele elveløpet og økt variasjon i bunnsubstratet. Der det var mye hydromorfologiske variasjon i vannstrengen, var det flere arter av bunndyr enn der det var mindre hydromorfologiske variasjon. Ørret og laks kan brukes som indikatorarter for endret hydromorfologi, med dagens indekser. Vi vil anbefale å utvikle en indeks for bunndyr som responderer på hydromorfologiske endringer i vannstrengen. Bunndyr-indeksen ASPT ser ikke ut til å kunne benyttes. Vi vil anbefale å utarbeide indekser for graden av modifisering av vassdraget, herunder en indeks for graden av kantvegetasjon.
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Trygve S. Aamlid Bjarni Hannesson Per Rasmussen Karin Normann Tatsiana Espevig Michelle DaCosta Eric Watkins Andrew Hollman Jørgen Hornslien Trond Olav Pettersen Pia Heltoft ThomsenSammendrag
The objective of SCANGREEN 2019-22 was to find species, varieties and seed blends/mixtures of Agrostis, Festuca, Poa and Lolium that are suited for pesticide-free management of putting greens in the two major climatic zones of the Nordic countries and in the northern USA. The four test sites in the Nordic countries were Reykjavik GC, Iceland and NIBIO Apelsvoll in the the northern zone, and NIBIO Landvik, Norway and Smørum GC, Denmark in the southern zone. The two US test sites were located at Troll Turfgrass Research Facility in Massachusetts and at University of Minnesota. The trials included 30 candidate varieties representing eight different species and subspecies from 13 different seed companies/representatives, and three seed mixtures of red fescue and colonial and creeping bentgrass, a seed mixture of creeping bentgrass and perennial ryegrass and a seed blend of red fescue. Monthly evaluations of overall impression, tiller density, winter hardiness, disease and weed coverage etc., were done from three weeks after sowing in June-September 2019 until October 2022. The trial at Smørum GC was established in May 2021. The trials were established according to a split-plot design with three blocks (replicates), species on main plots and varieties on subplots. The experimental greens were mown three times per week – Monday, Wednesday, and Friday and deficit-irrigated to 80% of field capacity three to four times per week in periods without sufficient natural rainfall. Fertilizer (mean N–P–K ratio, 100–22–74) was given as completely balanced compound fertilizers every second week. Each experimental green was divided in different management levels: High and low fertilizer rate and high and low mowing. The two fertilizer rates were 10 and 17 g N m−2 yr−1 and the two mowing heights were 3 and 5 mm. Mixtures were managed at both regimes. There was no use of pesticides or plant growth regulators in any of the trials.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over tilstanden i skog som var vernet per. 1.1.2021. Datamaterialet som er utgangspunktet for rapporten er registreringer gjennomført av Landsskogtakseringen, gjennom «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder». Registreringene er utført i løpet av femårsperioden 2017-2021. Utvalgte resultater: • Vernet skog omfattet per 1.1. 2021 totalt 592 481 ha, tilsvarende 4,9 prosent av det totale skogarealet. • 3,7 prosent av den produktive skogen, og 7,9 prosent av den uproduktive skogen i landet finnes i vernet skog, der skogbruk ikke er tillatt. • I produktiv skog er andelen skogareal i klassene middels og høy+ svært høy bonitet underrepresentert samlignet med skogen generelt. • Skogen i verneområder er generelt eldre og har en større andel skog i senere utviklingstrinn. Biologisk gammel skog etter Landsskogtakseringens definisjon utgjør nærmere tre ganger så høy andel i den produktive delen av vernet skogareal som i produktiv skog totalt. • Det stående volumet i verneområdene utgjør 4,1 prosent av totalt stående volum. • Gjennomsnittlig tilvekst i skog som var vernet per 1.1.2016 er lavere enn gjennomsnittet for skog generelt. • Vernet skog inneholder mer volum død ved per hektar i gjennomsnitt enn øvrig skog. • I produktiv skog er MiS-livsmiljøene “liggende dødved” og “stående dødved”, samt “gamle trær” vanligere i verneområdene. For uproduktiv skog er “gamle trær” vanligere. I tillegg presenteres resultater som viser hvordan den vernede skogen har utviklet seg siden forrige taksering, som ble gjennomført 2012-2016.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 184 var frå Vestlandet; 125 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Det er ein stor auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2020 til 2021. Jordbruksinntekta er her målt som vederlag til arbeid og eigenkapital.