NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet i Trøndelag. Trøndelag er delt i tre områder. Inndelingen er basert på den dominerende jordbruksregionen i hver kommune. En inndeling etter sentralitetsindeksen fra SSB er benyttet for noen av resultatene. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporteres på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og vannveier. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å undersøke bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Sammendrag
Denne rapporten er del 2 av: Skogressurser i Norge - Status og framtidsscenarier. I foreliggende rapport “Skogressurser i Norge, status og framtidsscenarier for 6 regioner” presenterer vi først status for skogressursene pr. 2017 (kapittel 3-5) og historisk utvikling av ressursene (kapittel 6 og 7). Vi har undersøkt hvordan arealfordeling av bonitet og skogtyper og skogvolum og tilvekst fordeler seg på hogstklasser. I tillegg viser vi hvordan skogarealet, tilvekst og skogvolum fordeler seg på arealer der skoglovgivningen og sertifiseringsordninger krever at det må tas særskilte hensyn ved hogst (hensynsarealer, kapittel 3.2). Historisk utvikling av skogressursene er presentert for arealutviklingen for hogstklasser tilbake til år 1990, skogvolum og tilvekst tilbake til år 1925 og skogavvirkning tilbake til år 2000. I kapittel 9 og 10 presenterer vi 9 framtidsscenarier (prognoser) for mulig avvirkning/balansekvantum, tilvekst- og volumutvikling 100 år frem i tid gitt ulike forutsetninger for skogens alder ved hogst, foryngelse og ungskogpleie. I kapittel 11 vises en sammenligning av de ulike scenariene som er estimert for hver region. Oversiktene for skogressursene (referanseår 2017) og framtidsscenariene er basert på takseringer av Landsskogtakseringens permanente prøveflater for perioden 2015-2019. Prognoseverktøyet SiTree er benyttet til å estimere balansekvantum for de 9 framtidsscenariene. Vi fant at prognoser med like driftskostnader, men med varierende skogkulturinnsats, hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men hadde effekt på treslagssammensetningen i tilgjengelig skogvolum, tilvekst og volumutvikling i produktiv skog. Varierende forutsetning om hogstalder hadde også effekt på utviklingen av skogressursene og på balansekvantumet.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene berørt av anleggsvirksomheten i prosjektet. Tunneldriving og deponering av sprengstein har ført til økning av nitrogen, spesielt i Damtjernbekken som mottar tunneldrivevannet fra Sollihøgdtunnelen, og i Nordlandsbekken som ligger nedstrøms sprengsteinfyllinga og nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen. De fleste bekkene hadde lave konsentrasjoner av tungmetaller. I Damtjernbekken var det noen vannprøver med forhøyede konsentrasjoner av krom. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet vurdering av økologisk tilstand ble vurdert som moderat i alle bekkene på grunn av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.
Forfattere
Marianne Bechmann Randi Berland Frøseth Synnøve Rivedal Eva Brod Franziska Fischer Till Seehusen Anne Falk ØgaardSammendrag
Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.
Sammendrag
NIBIO har overvåket og vurdert risikoaspektene ved tungmetallopptak i matplanter gjennom et kunnskapsutviklingsprosjekt som rapporteres her. NIBIO foreslår at det foretas en systematisk kartlegging av alunskiferjord basert på kjemiske analyser. Dette vil dokumentere omfanget samt redusere risiko for overskridelser ved å øke forutsigbarheten for dyrkere. Videre vil det være et viktig grunnlag for å vurdere hvordan EUs nye grenseverdier kan håndteres i Norge, herunder situasjoner med grønsaksavlinger som overskrider grenseverdiene. Sistnevnte vil være av stor betydning for grønnsaksprodusenter i alunskiferområder.
Sammendrag
Landbruks- og matdepartementet har bedt NIBIO belyse hvordan kostnader varierer mellom bruk med ulikt driftsomfang og mellom bruk med samme driftsomfang. Driftsgranskinger i jord- og skogbruk er et representativt utvalg på omtrent 920 bruk og er datagrunnlag for analysen i utredningen. NIBIO legger fram resultatene i form av figurer og tabeller, samt en kortere drøfting av disse. Metoden som er brukt, er punkt-diagrammer som viser kostnader per dekar/dyr og tabeller med gjennomsnittstall. Fullstendig sammendrag i rapporten.
Forfattere
Alexander Melvold Engebretsen Johanna SkrutvoldSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner NIVA utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen av E18 Vestkorridoren i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter i de marine resipientene i Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. I Holtekilen og Solviksbukta har NIVA utført undersøkelser av sediment og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste relativt lave konsentrasjoner av næringsstoffer, fra tilstandsklasse I- svært god til tilstandsklasse II god. Artssammensetningen i bløtbunnssamfunnene samt høyt innhold av organisk materiale, lukt av hydrogensulfid og forhøyede konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i sedimentene, viser at de undersøkte områdene er tydelig belastet, men det er ingen indikasjoner på at denne belastningen kommer fra utslipp i forbindelse med utbyggingen av E18 Lysaker-Ramstadsletta. Ved kontrollbassenget ved Grendehustomta ble det målt lave konsentrasjoner av tungmetaller, men med noe forhøyede konsentrasjoner av arsen og nikkel. Det ble også målt høye verdier av nitrogen i vannprøven herfra. Stikkprøver av renset anleggsvann ved Grendehustomta viste forhøyede konsentrasjoner av sink og arsen. Stikkprøver av renset anleggsvann ved EDV viste forhøyede konsentrasjoner av kadmium, nikkel og sink og grenseverdiene gitt av Bærum kommune ble overskredet i mai måned. Ved renseanlegget ved Ramstadsletta ble det påvist forhøyet konsentrasjon av sink, men ingen av grenseverdiene gitt av Bærum kommune for påslipp til spillvannsnettet ble overskredet.
Sammendrag
NIBIO, avdeling Fôr og husdyr, har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) testa sortar av strandsvingel (Kora og Swaj) og engsvingel (Vestar) i blanding med timotei (Liljeros). Desse frøblandingane vart samanlikna med reinbestand av strandsvingel (Kora og Swaj), engsvingel (Vestar), timotei (Grindstad og Liljeros) og bladfaks (Leif). Strandsvingel er aktuell som erstattar for engsvingel i frøblandingar m.a. på grunn av sjukdomsangrep i gjenveksten i engsvingel. Dei fireårige felta vart etablerte i 2017 og 2018 i Sør-Noreg, Trøndelag og i Nordland, frå havnivå til 720 m.o.h. Ved to slåttar gav timotei og bladfaks generelt høgre tørrstoffavling enn strandsvingel, men strandsvingel overvintra og produserte godt også under desse forholda. Ved tre slåttar og lengre vekstsesong gav strandsvingel høgre avling enn timotei, mykje på grunn av stor gjenvekstevne i strandsvingel og tilsvarande liten i timotei. Skilnadar i fôrkvalitet var i stor grad styrt av slåttetidspunktet, spesielt i førsteslåtten, og med små skilnader mellom dei testa artane og sortane. Resultata tilseier at det er relevant å byta ut engsvingel med strandsvingel i vanleg nytta frøblandingar, både på grunn av høgt avlingsnivå samanlikna med engsvingel, og at strandsvingel er varig under svært ulike dyrkingsforhold. Forsøksserien er gjennomført som del av Rettleiingsprøving.
Forfattere
Kjersti Holt Hanssen Viktor J. Bruckman Michael Gundale Aigars Indriksons Morten Ingerslev Marju Kaivapalu Dagnija Lazdina Kristaps Makovskis Adam O’Toole Katri Ots Marjo Palviainen Jogeir N. Stokland Iveta Varnagiryte-KabasinskieneSammendrag
This report summarizes the status of biochar in forestry in the Nordic-Baltic countries today. Biochar is charred material formed by pyrolysis of organic materials. In addition to improving soil physical and chemical properties and plant growth, biochar is a promising negative emission technology for storing carbon (C) in soils. The report gives an overview of current and potential uses, production methods and facilities, legislation, current and future research as well as biochar properties and effects. Forests are both a source of feedstock for biochar production and a potential beneficiary for biochar use. Production is still limited in the Nordic-Baltic countries, but commercial production is on the rise and several enterprises are in the planning or start-up phase. In this report different biochar production technologies are described. As the (modern) use of biochar for agricultural and especially forestry purposes is relatively new, in many countries there are no specific legislation regulating its use. Sometimes the use of biochar is regulated through more general laws and regulations on e.g. fertilizers or soil amendment. However, both inside and outside EU several documents and standards exist, listing recommended physical and chemical limit values for biochar. So far, most biochar studies have been conducted on agricultural soils, though research in the forestry sector is starting to emerge. The first biochar field experiments in boreal forests support that wood biochar promotes tree growth. Also, studies on the use of biochar as an additive to the growing medium in tree nurseries show promising results. Because biochar C content is high, it is recalcitrant to decomposition, and application rates to soil can be high, biochar is a promising tool to enhance the C sequestration in boreal forests. However, available biomass and production costs may be barriers for the climate change mitigation potential of biochar. When it comes to effects on biodiversity, few field-based studies have been carried out. Some studies from the Nordic region show that biochar addition may affect microbial soil communities and vegetation, at least on a short time scale. There is clearly a need for more research on the effects of biochar in forestry in the Nordic-Baltic region. Long-term effects of biochar on e.g., forest growth, biodiversity, soil carbon and climate change mitigation potential should be studied in existing and new field experiments.