NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Aksel Granhus Rune Eriksen Knut Ole Viken Anders Kvalvåg Wollan Anders Bryn Rune HalvorsenSammendrag
Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
This report gives a comprehensive review of current knowledge on nitrous oxide (N2O) emissions from mineral soils with special reference to the Norwegian agriculture and some research results from other countries. The report starts by highlighting the importance of N2O followed by descriptions of the pathways to N2O production and factors affecting N2O emissions from agricultural soils and measurement techniques and modelling N2O emissions. This is followed by reviewing and discussing research results on the effects of soil management practices including fertilizer application, soil compaction, soil tillage, effects of soil moisture and drainage conditions, effects of soil pH, freezing-thawing effects and effects of soil drying and rewetting on N2O emissions. Furthermore, some relevant mitigation measures to reduce N2O emissions are presented. The report concludes by suggesting future research needs to measure and mitigate soil N2O emissions.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gardsbruk i Rogaland og Agder fylka i 2014, samt utviklinga i sentrale økonomiske nøkkeltall frå 2005 til 2014. Resultata er basert på gardsbruk som har vore med i driftsgranskingane i denne regionen. I analysane skil ein mellom Jæren og Andre Bygder. Totalt 152 gardsbruk ligg til grunn for resultata i 2014.
Rapport – Bekkhus skytebane - undersøkelse av tungmetaller og PAH i jord og sediment
Eirik Leikanger
Forfattere
Eirik LeikangerSammendrag
På oppdrag fra Sarpsborg kommune har Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) gjennomført undersøkelser av tungmetaller i jord og sediment ved Bekkhus Skytebane. Hensikten med undersøkelsene var å gi en innledende beskrivelse av forurensning ved skytebanen. På Bekkhus Skytebane, som ligger i nordenden av Tunevannet, har det siden 50-tallet vært drevet trening- og konkurranseskyting på leirduer. Banen har store deler av nedslagsfeltet sitt ut over vannet. Tunevannet er et viktig natur- og rekreasjonsområde i Sarpsborg. Det har derfor vært ønskelig å se nærmere på hvilken effekt skytebanen kan ha for helse og miljø. I forbindelse med undersøkelsen ble det tatt 8 prøver av sediment i en gradient fra vannkanten og ut mot bøyene som markerer sikkerhetssonen for skytebanen. I tillegg ble det tatt ut 3 prøver av jorden på 10-cm dyp ved standplass. Analyser av prøvene viste at sediment og jord er påvirket av tidligere aktiviteter ved skytebanen. Prøvene tatt av sedimentet, innenfor banens sikkerhetssone, var meget sterkt forurenset med blyhaglrelaterte tungmetaller. I flere av prøvene ble det påvist konsentrasjoner av As, Sb og spesielt Pb som forventes toksiske effekter på organismer som lever i eller i nærheten av sedimentet (tilstandsklasse V). Ved gjennomgang av prøvene ble det ikke påvist sedimentlevende organismer. 6 av 8 prøver kan klassifiseres som farlig avfall mhp konsentrasjon av Pb. Høyeste påviste konsentrasjon av Pb var 202 000 mg/kg i sedimentet. For As og Sb ble det påvist konsentrasjoner opp til hhv. 865 og 2030 mg/kg. Telling av prøven med høyeste påviste konsentrasjon av Pb indikerte en tetthet på over 17000 hagl/m2. En sedimentprøve som ble analysert for PAH viste høye konsentrasjoner, men det er antatt at disse er sterkt bundet til fragmenter i leirduene. Analyser av jordprøvene tatt på standplass viste konsentrasjoner innenfor akseptkriterier for arealbruk. Opphold på skytebanen utgjør ikke noe større helserisiko. Inntak av fisk kan imidlertid være en potensiell eksponeringsvei for mennesker og vilt. Det er behov for supplerende undersøkelser for å avgrense omfang av forurensning og planlegge tiltak for opprydding. Det vurderes å være risiko for ytterligere spredning av forurensning i Tunevannet og mot Skjørenbekken og Vestvannet. Det bør vurderes å gjennomføre supplerende prøvetakning av sediment utenfor sikkerhetssonen til skytebanen (200 m +) og i innløpssonen til Vestvannet, i tillegg til uttak av sedimentsøyler for å vurdere mektighet på påvirkede sedimenter. Det bør vurderes regelmessig uttak av vannprøver i Skjørenbekken nedstrøms skytebanen. Det anbefales også å ta prøver av fisk for å avklare eventuell akkumulering av miljøgifter (tungmetaller og PAH), og for å vurdere om skyebanerelatert forurensing akkumuleres i næringskjeden.
Sammendrag
Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.
Sammendrag
Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2014 var det med totalt 912 bruk, der 172 var frå Vestlandet; 59 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Resultata for 2014 visar eit godt år for driftsforma frukt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformane sau- og storfekjøtproduksjon. Investeringane auka i 2014, men var lågare på Vestlandet enn for landsgjennomsnittet. Samla gjeld auka med sju prosent for vestlandsbonden.
Forfattere
Øyvind Hansen Ole Kristian StornesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fjernvarmenettet som graves ned i Tønsberg sentrum kommer flere steder i direkte kontakt med kulturlag. Kunnskapen om hvordan nedgravingen av rørene påvirker temperatur og fuktighetsforholdene i kulturlagene nærmest rørene er lite kjent. Påvirkningen kan komme fra vannrørene som graves ned, masser som tilføres under (leire) og over (pukk) rørene. Alle disse faktorene kan endre temperatur- og fuktighetsforholdene i masser over kulturlagene. For å vurdere om temperatur- og fuktighetsforholdene endrer seg i underliggende kulturlag i Tønsberg, ble temperatur- og fuktighetssensorer installert i økende dybde under fjernvarmerørene og i egen referansegrøft 2,5 m ved siden av. I denne sluttrapporten presenteres resultatene fra hele overvåkingsperioden 2011 til 2015. Data viser ingen store forskjeller fra år til år eller mellom årstidene sommer og vinter. Forskjellene i jordtemperatur gjennom 5 år er 3-4 grader både sommer og vinter. Overvåkingen gir grunn til å anta at fjernvarmerørene ikke har påvirket miljøet rundt kulturlagene i Storgaten ved at fuktigheten er redusert, eller med betydelig høyere temperatur er blitt påvist. Overvåkingen viser også at det er vanskelig å sammenligne en grøft under fortau nær bebyggelse med en referansegrøft i gateplan som høyst sannsynlig mottar veiavrenning eller mulig lekkasjer fra vann og avløp.