NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Eit prosjekt finansiert av Norsk genressurssenter har sidan 2003 hatt som mål å utvikle nye lokalsortar (landsortar, gardsstammer) i tre av våre viktigaste engvekster. Desse vekstene er grasartane timotei (Phleum pratense) og engsvingel (Festuca pratensis), og belgveksten raudkløver (Trifolium pratense). Metoden for å få til dette er enkel: Først blir dei tre artane sådd ut i blanding, deretter blir enga hausta til fôr dei neste to åra og til slutt lar ein enga stå til frø det tredje engåret. Frøet som så blir hausta blir brukt til å anlegge nytt felt på samme staden. Kvar engsyklus tek fire år, og tanken er at etter gjentatte syklusar vil artane tilpasse seg klima og driftsmåte på staden, og bli til nye lokalsortar. Denne metoden liknar på måten me fekk tilpassa norske sortar den tida engdyrking starta opp i Norge sist på 18oo-talet. Det vart brukt importert frø av sortar som ikkje var tilpassa norsk klima og engene overvintra dårleg. Ved å produsere frø på garden på overlevande planter fekk ein etter kvart sortar tilpassa norske forhold. Prosjektet starta med å krysse saman breie populasjonar av dei tre artane (2003-2006). Desse var basert på innsamlingar lagra hos Nordgen, men også av moderne handelssortar. I 2007 starta den første engsyklusen med 7 engfelt. Desse felta var 600 m2 og plassert på Bioforskstasjonar og hos Norsk landbruksrådgjeving. I 2011 starta andre engsyklus. Totalt 15 felt vart sådd i hovedsak på vidaregåande skular med naturbrukslinje. Felta er i denne runda berre 100 m2, noko som skal gjere det overkommeleg med manuell frøhausting. Frø har vorte hausta på desse felta i 2014 og 2015, men det er att nokre felt det ikkje er hausta frø på enno.
Forfattere
Sverre Lundemo Stein Rune Karlsen Jarle Inge HoltenSammendrag
Denne rapporten omhandler den første sesongen av en kyst - innlandgradient som skal etableres i Nord-Norge. På dette første fjellet, Trolltinden på Arnøya, er fastruter for overvåkning av plantesamfunn lagt ut langs en høydegradient, fra nordboreal til høyalpin sone, samt i en vegetasjonstypegradient fra snøleie via leside til rabbe. Vegetasjonen i disse rutene er blitt registrert, og vil tjene som referansegrunnlag for langtidsovervåkning av hvordan plantesamfunn påvirkes som følge av klimaendringer. I tillegg omhandler rapporten nye resultater fra satellittbasert overvåkning av vekstsesongen for transektet i Midt-Norge.
Forfattere
Marit Hauken Marianne Stenrød Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Anne Falk Øgaard Inga Greipsland Hugh Riley Svein Selnes Tor Lunnan Anne Kvitvær Erling Stubhaug Åge Molversmyr Lill-Iren Dreyer Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
This report contains all the monitoring data collected in the course of three years, from 2013 to May 2016. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and maximum temperatures at 14°C during the period from May to September in 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in 2013 were about 11°C, 13°C in 2014 and 14°C in 2015. High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency the last two years and infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains. The previous status report II, written in 2015, informs that the redox sensor was malfunction because of the great curve drop in 2014 for sensors in layer 2 and 3. In 2015, the redox sensors all show more stable conditions of -400, -311 to -11 mV in layers 2, 3 and 4.
Forfattere
Ole Kristian StornesSammendrag
Hensikten med denne rapporten har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Nordland står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de nesten 2 200 gårdsbrukene i Nordland er for 2015 beregnet til å være omtrent 2 150 mill. kr. Av dette utgjør tilskudd 910 mill. kr. Begrepet verdiskaping er i denne rapporten definert som «nettoprodukt til faktorpris», inkludert alle tilskudd. Dette er lik sum produksjonsinntekter i jordbruket (inkl. tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Det er gjort beregninger med utgangspunkt i data fra produksjonstilskuddsregisteret hos Landbruksdirektoratet og driftsgranskingene hos NIBIO. Verdiskapingen av jordbruket i Nordland for 2015 er på nesten 820 mill. kr. Sømna og Vestvågøy er de største jordbrukskommunene i Nordland med en verdiskaping på 52 millioner kroner. Deretter kommer Brønnøy og Hemnes med en verdiskaping på henholdsvis nesten 46 og nesten 40 mill. kr. Sysselsettingen i jordbruket i Nordland er på velt 2 600 årsverk á 1 845 timer. Jordbruket i Vestvågøy kommune gir en sysselsetting på 171 årsverk, mens Sømna kommune har 152 årsverk og Brønnøy kommune 146 årsverk i jordbruket...
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging i fem utmarksområde i kommunane Tysvær og Vindafjord i Rogaland. Samla areal var 92 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt gjeve nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartleggingsområdet.
Sammendrag
Akershus fylkeskommune, i samarbeid med de øvrige aktører i vannregion Glomma, ønsker å få til en enhetlig rapportering av tiltaksgjennomføring, derfor er det utarbeidet et forslag til hvordan innrapportering av tiltaksgjennomføring hos sektorene til Vann-nett og vannforekomstene bør gjennomføres. Det er også laget forslag til årlig rapport av tiltaksgjennomføring i utvalgte områder, basert på den innrapporterte informasjon. Rapporten her beskriver et forslag til innrapporteringsdatabase (GLID) for enhetlig rapportering av tiltak og forslag til standardrapporter fra databasen.
Forfattere
Oddmund Hjukse Paul Henrik RingSammendrag
Til tross for værmessige utfordringer gjennom vekstsesongen bl.a. i våronna, viser rapporten store avlinger av de fleste jordbruksvekstene i 2015. Det var likevel variasjoner for ulike områder av landet og mellom vekster. Engavlingene var høyest med avlinger 17 prosent over normalåret. Mhp. beiteforholdene, var disse vanskeligst i fjellområdene.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Rapporten gir forslag til ny drenering ved Oppegård golfklubb. Dreneringen skal hindre at overflatevann reduserer spillemuligheter, holde banen kjørbar for klippere, gi tilstrekkelig luft til gressrøttene, sørge for vinteroverlevelse og tidlig start om våren. Dreneringen må legges dypt for å skape et sug som trekker vann ned til avløp. Det er lagt mange dreneringsrør som ikke drenerer fordi de ligger for grunt. Det har vært vanskelig å finne tilstrekkelig høydeforskjell til å etablere effektive grøfter. For å skape tilstrekkelig fall er det foreslått å lede dreneringsvannet fra deler av hull 9 og 18 til kum der vannet pumpes videre opp i bekken. Noen hull er på myrjord (hull 4, 6, 5 og 14), og her er foreslått tilførsel av mineraljord over myrjorda. Golfanlegget ligger i et kupert område med mye fjell i dagen og grunt jordsmonn. Planen må avvikes dersom det avdekkes fjell i grunnen. Ved hull 4 og 6 må det sprenges et utløp. Det er ikke tegnet inn tidligere drenering i planen, men det er viktig at gamle grøfter kobles sammen med nye. Dreneringsgrøfter er tegnet inn på ortofoto. På plantegningene er det oppgitt minste fall. For hvert hull er det en beskrivende tekst. Materialforbruk, slik det er tegnet i planen er oppført i tabell. Detaljutforminger og generelle beskrivelser av utførelse finnes i vedlegg.