NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av innsjøene Vansjø, Mjær og Sæbyvannet, flere tilførselselver og –bekker til Vansjø, samt Mosseelva og Hølenelva i perioden 1. november 2014 – 31. oktober 2015. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene...
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller hovedresultater fra prosjektet «Råte i granskog – utbredelse og konsekvenser for valg av omløpstid». Det er gjennom prosjektet utviklet en prediksjonsmodell for råte i enkelttrær med utgangspunkt i forklaringsvariabler som beskriver egenskaper ved det enkelte tre, samt egenskaper ved bestandet, voksestedet og temperatursummen i vekstsesongen. Datamaterialet som ble brukt til å utvikle modellen omfatter nærmere 18 000 borprøver fra Landsskogtakseringen, innsamlet i perioden 1986-2004 i fylkene på Østlandet, Sørlandet og Midt-Norge samt Nordland. Den totale råtefrekvensen i hele datamaterialet som ble anvendt for å lage modellen var på 9,5 prosent. Dette er noe høyere enn den gjennomsnittlige råtefrekvensen på 7,9 prosent som ble funnet av Huse (1983), i en undersøkelse av borprøver fra Landsskogtakseringen 1964-1976. Vi kan imidlertid ikke ut fra dette konkludere entydig at råtefrekvensen i norsk skog er økende. Dette blant annet med utgangspunkt i at det i datamaterialet fra perioden 1986-2004 ser ut til å heller være en viss fallende tendens over tid, når en sammenligner råtefrekvensen fra borprøver innsamlet i henholdsvis første og siste del av denne perioden innen samme regioner. Den utviklede modellen er anvendt på enkelttredata fra Landsskogtakseringens 10. takstomdrev (2010-2014) for å estimere omfanget av råte gitt dagens skogtilstand, og for vurderinger av prioritering av bestand for avvirkning. Modellkjøringen gir en estimert råtefrekvens i dagens hogstklasse 5 på 16,8 prosent, økende til 26,4 prosent etter korrigering for underestimering av total råte ved boring i brysthøyde. Ved å gruppere datamaterialet på bonitetsklasser og aldersklasser (omregnet relativt til hogstmodenhetsalder) framgår at boniteten isolert sett er en lite egnet indikator for valg av hogstalder i gran, når sannsynligheten for råte legges til grunn ved prioriteringen mellom bestand. Ved samme alder relativt til hogstmodenhetsalder (her: nedre aldersgrense for hogstklasse 5), får vi imidlertid som resultat en klart høyere råterisiko for skog på vegetasjonstypene lågurtskog og kalklågurtskog, sammenlignet med øvrige vegetasjonstyper. Som en del av prosjektet har vi også sammenstilt råtedatene fra landsskogflatene i Nord- Trøndelag og de deler av Sør-Trøndelag som ligger på Fosenhalvøya, og analysert råtefrekvensen opp mot konsentrasjoner av grunnstoffer som er ekstrahert fra sand og grus fra mellomstore bekker i regionen. Dataene ble samlet inn i perioden 1983-1985 i forbindelse med Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt Nord-Trøndelagsprogram (Sæter 1987). Konsentrasjoner målt i sedimentprøvene ble aggregert til vassdragsnivå og korrelert mot faktisk (observert) råtefrekvens og mot den uforklarte restvariasjonen i råtefrekvens predikert med modellen (residualanalyse). Et fellestrekk for de korrelasjonene som var signifikante på minst 10%-nivå, er at de fleste var negative (økt konsentrasjon = redusert råte). Blant disse elementene tilhører de fleste (Fe, Ti, Cu, Co og Zr) kategorien transisjonsmetaller i periodesystemet, mens Mg er et jordalkalimetall. Kun P, som er et ikke-metall, var signifikant positivt korrelert med råte.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er langt større etterspurnad enn tilbod av norskproduserte eple. Ein metode for å auke produksjonen, er å skaffe kunnskap som kan gi betre grunnlag for økonomisk rådgjeving av epleprodusenter. Det er også viktig å betra dei verktøy som nyttast av fruktnæringa til mellom anna prognoser for levering av frukt. FruktKlient er eit dataverktøy nytta av fruktnæringa, og som har potensiale til å kunne nyttast i eit større forskingsprosjekt. Hovudformålet med forprosjektet var å sjå på høvet for å systematisere og ta i bruk eksisterande data som er samla inn gjennom verktøyet FruktKlient, og i kva grad denne informasjonen kan nyttast til å gjere statistiske og økonometriske analysar. Ei anna målsetjing var å analysere kvalitativ informasjon frå opne intervju med produsentar under gardsbesøk i samband med «DyrkSmart», som gjev meir detaljert innsikt i problemstillingar rundt det å vere fruktdyrkar. Gjennom kvalifiseringsprosjektet har vi funne ut at det er mogleg å kopla saman og ta i bruk data frå FruktKlient til statistiske og økonometriske analysar utan altfor store kostnader. Dei preliminære analysane viser også at det ikkje er så store feilkjelder i dette datasettet at dei ikkje kan gje interessante resultat. Vi finn at ulike faktorar, som plantealder, treavstand og sort, har den påverknaden ein kan forvente på avlingsresultat. Den preliminære analysen viser også at det er mange dyrkarar som ikkje har lagt inn data frå felta sine i FruktKlient. Dette tyder på at det er naudsynt å arbeide med dette verktøyet for å motivere fleire til å gjere dette. Den foreløpige analysen med dei kvalitative data gjev oss innsikt i korleis dei ulike dyrkarane ser på både dei økonomiske sidene og andre sider ved fruktdyrking. Alt tyder på at fleirtalet er relativt nøgde med den økonomiske situasjonen for tida, og det er ingen som er misfornøgde med prisar og marknad. I den grad ein ikkje lukkast, skuldast det i stor grad særskilde forhold for den enkelte dyrkar, som anten at enkelte felt ikkje gjer gode nok avlingsresultat, eller at dei ikkje har den tida dei skulle hatt til å drifte garden optimalt. I tillegg nemner ein del klima og vêr som eit problem. Sjølv om det er tydeleg at økonomiske forhold ikkje er det som motiverer folk til å starte opp med og fortsetje med fruktdyrking, så kjem det i fleire tilfelle fram at auka lønsemd kan få fleire til å satse meir og utvide produksjonen. Prosjektet vart gjennomført som planlagt i tråd med prosjektsøknaden. Funna frå forprosjektet tilseier at datasettet laga frå FruktKlient kan utviklast og nyttast i eit større forskingsprosjekt. Her vil det bli mogleg å gjere meir djuptgåande analyser med meir avanserte økonometriske metodar, der også andre faktorar vert trekte inn. Til dømes kan ein sjå nærare på kvalitet og pris, og ein kan også sjå på påverknaden frå andre variablar som ikkje er lagt inn i klienten til no, så som til dømes arbeidstid og bruk av ulike arbeidsmetodar, bruk av sprøytemidlar, samt jordkvalitet og vêr og klima. Meir djuptgåande analysar vil gjere det mogleg å seie med større sikkerheit kva som har påverknad på dyrkaranes økonomiske resultat, og dermed kunne gje indikasjonar på kva strategi det er tilrådelig å følgje for ulike dyrkarar. I eit større prosjekt vil det også bli mogleg å utvikla FruktKlient slik at dyrkarane kan sjå resultat frå ulike analyser relatert til felta sine, når dei er logga inn på brukarkontoen sin. Dette vil kunne auke interessa for FruktKlient og motivere fleire til å legge inn data, noko som igjen vil gje meir presise resultat frå analysane.
Sammendrag
Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser.
Sammendrag
Survey for apple proliferation in 2014
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Møre og Romsdal. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Møre og Romsdal is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report shows that 42 % of the cultivated land in Møre og Romsdal has a very good soil quality, 50 % of the cultivated land has a good soil quality. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).