NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene på øyan Skjærvær i Vega kommune på Nordlandskysten. De siste årene har større og større del av den opprinnelige slåttemarka blitt restaurert. Det ble kartlagt to naturbaselokaliteter, en slåttemark og et rikt strandberg. Skjøtselspnadelen tar utgangspunkt i dagens drift. Anbefalte skjøtselstiltak er slått av slåttemarkslokaliteten med supplerende restaureringsslått i fremdeles mjødurtdominerte partier.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse viktige naturtyper på Bliksvær i Bodø kommune samt en beskrivelse av det nyopprettede beiteområdet sør på øya. Skjøtselsplandelen tar utgangspunkt i nåværende drift. Anbefalte skjøtsels- og restaureringstiltak er beite med sau, fortrinnsvis på sommerhalvåret, sviing av kystlynghei, ferning av einer og rydding og tynning av bjørkekrattskog.
Sammendrag
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.
Forfattere
Geir-Harald Strand Anders Bryn Gunnar Engan Aksel Granhus Ellen Johanne Svalheim Hanne Gro WallinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.
Sammendrag
This report gives a summary of results from the STERF-project FESCUE GREEN 2011-2015.
Sammendrag
Dette er den fjerde rapporten i rekken med opplysninger om eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Her gjør vi rede for registrerte kulturminner på eiendomsteigene i utvalget og viser at mange av kulturminnene forekommer på eiendomsteiger uten opplysninger om hjemmelshaver og eiendomsgrenser. Dette utgjør et vesentlig hinder for vern av kulturminnene, samt forvaltning og utvikling av eiendomsteigene i tiden fremover.
Sammendrag
Rapporten er den fjerde i rekken med opplysninger om eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Rundt 96 prosent av arealet i undersøkelsen er utmark i form av uproduktiv skog, myr, åpen fastmark, vann og snø/is. Denne rapporten gjør rede for eieropplysninger i Matrikkelen for disse eiendommer. Rapporten viser at det er store mangler som kan utgjøre vesentlige hindre for næringsutvikling og forvaltning av utmarksressursene.
Sammendrag
I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.