NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Hjå eple og plomme er det heilt turvande å regulera avlinga for å oppnå jamne avlingar av god kvalitet. I kommersiell dyrking er vanleg dyrkingspraksis å regulera avlinga kjemisk eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet. Den kjemiske tynninga vert utført under blomstringa eller på liten kart. Då vert grovtynninga utført. I etterkant vert det justert for hand. Dei siste åra har det i Europa vorte arbeidd med alternative løysingar som er mekanisk tynning med maskin. Prinsippet er eit traktormontert utstyr med roterande trådar som vert køyrt på kvar sida av trerekkja under blomstringa. Ein del blomar vert då slått av slik at ei grovtynning vert gjort. Feltsesongen 2010 vart gjennomført to feltforsøk med utprøving av den tyske maskinen Baum for mekanisk blomstertynning, eit i eple med eplesorten Summerred poda på grunnstamma M9 og eit i plomme med plommesorten Opal poda på grunnstamma St. Julien A. Feltforsøka vart gjennomførde i kommersiell frukthagar nær Nibio Ullensvang........
Forfattere
Wendy Fjellstad Oskar Puschmann Sebastian Eiter Kari Stensgaard Frode Bentzen Hanne Gro Wallin Wenche Dramstad Svein Olav KrøgliSammendrag
I 1998 ble Havrå det første område i Norge fredet som kulturmiljø etter kulturminnelovens § 20. Målet med fredningen var å ta vare på et vestnorsk klyngetun med tilhørende landbrukslandskap, som en historisk referanse om levekår og driftsform knyttet til det førindustrielle landbruket. Denne rapporten presenterer metoder og resultater med å etablere en første tilstandsbeskrivelse som kan brukes i fremtidig overvåking av Havrå kulturmiljø.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Åram, Sætrevik i Vanylven kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kystlynghei som naturtype er i dag sterkt truet i Norge. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra et forprosjekt finansiert av Jæren Biogass og VRI i Rogaland. Jæren Biogass skal separere husdyrgjødsel hos bønder og den tørre fraksjonen skal fraktes til et biogassanlegg. Den flytende fraksjonen skal imidlertid brukes som husdyrgjødsel på bruket der separasjonen blir gjort. I prosjektet har vi fått analysert innholdet av næringsstoffer i separert gjødsel. Resultatene viste at separeringen bevarte en betydelig mengde totalnitrogen og fosfor i den tørre fraksjonen. Dermed må en øke mengden flytende gjødsel tilført på bruket, dersom en skal kompensere for den næringen som forsvinner med den tørre fraksjonen til biogassanlegget. Dersom bioresten etter biogassproduksjon ikke skal brukes på gården der gjødselen hadde sitt opphav, så må en finne nye bruksmarkeder for bioresten. Separert kugjødsel og biorest ble testet som ingredieneser i vekstmedier. Resultatene viste at fraksjonene ikke var gode nok uten innblanding av andre komponenter, men tilveksten til plantene var tilfredsstillende i de beste blandingene. Imidlertid må en videreutvikle vekstmedier med bruk av gjødsel, kompost, biorest og andre komponenter for å kunne produsere optimale blandinger til de mest aktuelle plantene.
Forfattere
Alexander Kopatz Hans Geir Eiken Rolf Randa Egon Sotkajærvi Paul Eric Aspholm Ida Marie Bardalen Fløystad Julia Schregel Siv Aarnes Snorre HagenSammendrag
Brunbjørn bestanden I Pasvikdalen I Sør Varanger I Finnmark har vært overvåket med feltinnsamling av ekskrementer og hår til DNA analyse siden 2005. I 2007, 2011 og 1015 ble hårfeller systematisk plassert i det trilaterale grenseområdet i Pasvik (Norge), Enare (Finland) og Pechenga (Russland) for å bestemme mer presist et minimum antall bjørner. Vi har i 2016 brukt nøyaktig den samme metodologien med 20 hårfeller i et 5 km x km rutenett i de nordlige delene av Pasvikdalen. Dette området har ikke før vært undersøkt systematisk med hårfeller. I løpet av 2 måneder (juniaugust) samlet vi inn 77 hårprøver og identifiserte 10 ulike brunbjørner (6 hoer og 4 hanner). Av disse var det 5 bjørner som var påvist i tidligere års DNA overvåkning, mens 5 bjørner (4 hoer og 1 hann) ble påvist for første gang i dette prosjektet.
Sammendrag
På oppdrag fra Riksantikvaren har NIBIO gjennom flere år arbeidet med å utvikle en metode for langtidsovervåking av fredete kulturmiljøer. Metoden dokumenteres i denne veilederen. Arbeidet inkluderte en utprøving av metoden gjennom et første omdrev på Havrå kulturmiljø. Metode og resultater fra arbeidet ble presentert på et møte hos Riksantikvaren i januar 2016.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper på kulturmark (slåtte- og naturbeitemark) ved Rollset, Mostadmarka, i Malvik kommune. Kartlegginga er utført på oppdrag fra brukere og Malvik kommune.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av inn- og utmarksarealene i Muddvær i Vega kommune på Nordlandskysten. Innmarka finnes på hovedøya Heimlandet og er i dårlig forfatning pga. erosjon og ugrasdominans som følge av våndangrep over flere år. Utmarksøyene består hovedsakelig av fattige utforminger av kystlynghei. Kystlyngheiarealer har blitt registrert og innmeldt til Naturbase. Eneste skjøtselsform per i dag er sporadisk slått på Heimlandet. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak mot vånd og forebygging av erosjon samt innsåing og varig eng-etablering på Heimlandet. For kystlyngheiarealene i utmarka anbefales det lyngsviing.
Forfattere
Gunn Mari Strømeng Unni Abrahamsen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Vinh Hong Le Berit Nordskog Martin Petterson Arne Stensvand Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anette Sundbye Annette Folkedal Schjøll Nina Trandem Bjørn Arild Hatteland Gunnhild Jaastad Marco Tasin Toril Eklo Bente SekseSammendrag
I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.