Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon

Aktiv SIST OPPDATERT: 19.06.2024
Slutt: des 2030
Start: jan 2016

Arbeidet med "Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon" er et resultat av årlige tildelinger fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). I det årlige tildelibgsbrevet beskrives styringssignaler og Stortingets budsjettvedtak for NIBIO for et år.

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.01.2016 - 31.12.2030
Prosjektleder Matthias Koesling
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Biomarin verdiskapning

Om "Kunnskapsutvikling for økologisk produksjon" fortsetter i flere år avhenger av Stortingets budsjettvedtak. At slutten ble sett til 2030 er bare for å åpne å legge inn publiksjoner.

Publikasjoner i prosjektet

Til dokument

Sammendrag

For a 100% organic value chain, we need more varieties suitable for organic cultivation. Varieties bred for organic growing is a challenge in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals. Hence, accessions failing qualification as commercial varieties may perform well in organic growing. A field experiment over two years was performed at two growing sites to compare 25 accessions of spring wheat, ranging from old heritage varieties to modern breeding lines. We assessed yield and agronomic characteristics, artisan bread baking quality and sensory characteristics. Modern accessions gave best yields. Old varieties had smaller kernels, less grain filling, lower falling numbers and SDS-sedimentation volumes, but higher concentrations of minerals, although the growing site has a strong effect. Bread from modern accessions performed best in a baking test. Several sensory characteristics such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odor varied between varieties. Heritage varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a significant premium price for such products. A premium price is required, since yield levels are often considerably lower.

Sammendrag

Self-sufficiency with feed (SSF) is a basic principle in organic animal production. The current regulations do not impose strict requirements for SSF at farm level, but further restrictions are expected in future. The aim of the present work was to quantify SSF on a range of organic dairy farms in Norway and study farmers’ strategies to produce milk with a high degree of SSF. Nine farms were selected for interview and data collection. On farm level, the proportion of SSF varied between 66 and 99 %. SSF increased to 88-100 % when expressed on national level. Land area is among the limiting factors for famers to reach higher SSF while maintaining the milk production level. A lower proportion of concentrates in the diet seems to have as strong impact on SSF as using own cereals and protein crops as feed, but milk production per total feed production area was highest for the latter. The farmers’ goals and actions are important driving forces to develop more SSF in dairy production systems.

Til dokument

Sammendrag

Kveke er et stort problem for både korn og grasdyrkere. I denne videoen fra NIBIO får du praktiske tips om mekanisk bekjempelse som alternativ til glyfosat. I kornåkeren bruker Kåre Eidsmo i Melhus harv både vår og høst for å bekjempe kveke.

Sammendrag

Dyrking av korn til krossensilering kan gjere det mogleg å verte meir sjølvforsynt med kraftfôr for husdyrprodusentar som har god tilgang på areal. Haustetida er nokre veker før korn til fullmodning. Metoden er derfor også aktuell i meir marginale område for korndyrking. Krossensilasje kan også produserast i korndistrikta for å spreie onnearbeidet, betre utnyttinga av utstyr, få tid til å etablere ein ny vekst om hausten eller vere ein metode for å berge ei kornavling etter sein våronn eller ein åker med ujamn modning. Ved krossing vert dei fuktige kornkjernane knust mellom to valsar for så å verte ensilert. Fram til tresking er sjølve dyrkingsteknikken for korn til krossensilering i prinsippet som for korn til fullmodning. Her tek vi føre oss aktuelle artar, haustetidspunkt, metode for krossensilering og fôring med krossensilasje.

Til dokument

Sammendrag

Ugrasharving i korn er både effektivt, miljøvennlig og lønnsomt. Ikke bare for økobønder, da harving kan holde frøugraset i sjakk også innen konvensjonell dyrking. Med riktig bruk kan det erstatte kjemiske plantevernmidler. Ugrasharving gjennomføres først og fremst som blindharving, det vil si like før eller når kornet spirer. Halfdan Stendahl i Melhus driver økologisk korndyrking, og har god erfaring med harving mot frøugras. Vi har besøkt ham på Melhusgården Øvre, der han harver kornåkeren ti dager etter såing. Og noen uker senere får vi også se resultatet.

Til dokument

Sammendrag

Ugrasharving i korn er både effektivt, miljøvennlig og lønnsomt. Ikke bare for økobønder, da harving kan holde frøugraset i sjakk også innen konvensjonell dyrking. Med riktig bruk kan det erstatte kjemiske plantevernmidler. Ugrasharving gjøres først og fremst like før eller når kornet spirer, men de det kan også være aktuelt å harve etter spiring, når kornplantene er på 3 -4 blad stadiet. Rådgiver Anders Eggen i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag viser oss hvordan det gjøres.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......