Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for kart og statistikk

Implementering av nasjonalt jordovervåkingsprogram på jordbruksjord

INAKTIV SIST OPPDATERT: 01.12.2023
Slutt: des 2023
Start: jan 2023

I 2023 implementeres det nasjonale jordovervåkningsprogrammet for jordbruksjord. I jordovervåkingsprogrammet skal NIBIO vurdere en rekke essensielle jordegenskaper som indikatorer for de største truslene mot norsk jordbruksjord. Ved å undersøke jordegenskapenes tilstand og deres endring legger NIBIO grunnlaget for fremtidig bærekraftig forvaltning av matjorda vår.

Start- og sluttdato 01.01.2023 - 31.12.2023
Prosjektleder Teresa Gómez de la Bárcena
Divisjon Divisjon for kart og statistikk
Avdeling Jordkartlegging
Totalt budsjett 4 millioner NOK
Budsjett for NIBIO inneværende år 4 millioner NOK
Finansieringskilde Klima- og miljøprogrammet, Landbruksdirektoratet

Overvåkning for fremtidens jordbruk

Gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for jordbruksjord skal NIBIO vurdere en rekke indikatorer som vil beskrive jordsmonnets tilstand på jordbruksjord over hele landet. Programmet vil bygge opp en stor kunnskapskilde for jordsmonnet som vil gjøre det mulig å dokumentere endringer, og dermed legge til rette for kunnskapsberedskap, møte med fremtidsutfordringer og intensjonelt arbeid for bærekraftig agronomi.

En rekke trusler for internasjonalt jordbruk er definert av EU-prosjektet ENVASSO (Environmental Assessment of Soil for Monitoring). Fem av disse er vurdert som aktuelle hovedtrusler for norsk jordsmonn; erosjon, tap av organisk materiale, tap av biodiversitet, jordpakking og forurensning. Det norske jordbruket utgjør også en essensiell brikke i arbeidet for FNs bærekraftsmål om å utrydde sult, ansvarlig forbruk og produksjon, stoppe klimaendringene og livet på land. Jordovervåkingsprogrammet skiller mellom naturgitte og driftsrelaterte forhold og tar for seg de fem hovedtruslene for norsk jordsmonn. Programmet vil gi god kunnskap om jordsmonnets tilstand og endringer, og dermed være en forutsetning for å imøtekomme de utfordringene FN og EU beskriver.

Jordovervåkingsprogrammet vil gi det norske samfunnet og jordbruket stødigere bein å stå på i veien mot et mer bærekraftig og produktivt jordbruk. Kunnskap om jordsmonnets tilstand og endring vil ytterligere bidra til å utvikle politikk, gjennomføre resultatkontroll, nasjonal og internasjonal rapportering, følge opp klimaavtalen med jordbruket og mål om økt karbonlagring i matjord.

 

Implementeringsåret

Implementeringen av jordovervåkingsprogrammet er finansiert gjennom Landbruksdirektoratets midler til nasjonale klima- og miljøtiltak, etter enighet i Jordbruksoppgjøret 2022 (Prop. 120 S (2021–2022), kap 7.4.2). NIBIOs avdeling for jordkartlegging står for utføring av arbeidet i implementeringsåret. Jordovervåkingsprogrammet vil ha et programstyre med representanter Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet i tillegg til representanter fra NIBIO. Det er viktig med god forankring i næringa. Programstyret vil ha overordnet ansvar for nødvendige tilpasninger mellom metodikk og økonomisk ramme. Ei prosjektgruppe vil også etableres og den skal bestå av fagpersoner som skal bidra til utvikling og utvalg av metodikk, basert på det opprinnelige forslaget for programmet (NIBIO-rapport 7 (14), «Jordsmonnet vi lever av).

I løpet av 2023 vil konkrete planer og omfattende metodikk for alle trinn i informasjonsskjeden for programmet utvikles. For datafangst vil dette gjelde alt fra anskaffelse av utstyr til løsning for innhenting av driftsdata fra grunneiere. For dataforvaltning og -analyse vil fokus på konfidensialitet, rapporteringsrutiner og teknologiske løsninger for formidling vektlegges. Ettersom jordovervåkingsprogrammet er et banebrytende steg for norsk jordsmonnsforvaltning, vil programmet prioritere både vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling, i tillegg til nasjonal og internasjonal rapportering. Programmet vil innrettes kostnadseffektivt og langsiktig, både med henhold til valg av tekniske systemer og løsninger, og med hensyn til personell.

Tid for kunnskapsinnsamling

Til sammen skal 1000 tilfeldige og representative lokaliteter på fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite i henhold til Arealressurskart (AR5) inngå i programmet. Indikatorene for de fem truslene skal måles med ett-, tre- eller niårige omdrev bestemt ut fra indikatorenes forventet endringsrate, analysekrav og kostnad. For eksempel vil noen modelleringsøvelser for erosjon og jordpakking utføres hvert år, flere indikatorer for biodiversitet vil analyseres hvert tredje år, mens de fleste indikatorer for forurensning og organisk materiale vil måles hvert niende år. Under implementeringsåret vil et begrenset utvalg av lokalitetene bli testet ut. Forarbeidet legger til rette for videre datafangst for fremtidige år, men avhenger av langsiktig finansiering.

Norge er nesten sist blant de europeiske landene til å etablere et jordovervåkningssystem. De fleste andre EU-land er samlet under det europeiske jordovervåkningssystemet LUCAS Soil. JordVAAK tar utgangspunkt i samarbeid med LUCAS Soil, og vil dermed koordinere metodikk, produsere sammenlignbar jorddata og sette norsk jordbruksjord på kartet i europeisk sammenheng. Dette arbeidet vil være tilknyttet EU-programmet EJP Soil gjennom harmoniseringsarbeidspakken som gjøres i programmet. Når Jordovervåkingsprogrammet implementeres i 2023 strekker NIBIO seg derimot enda lenger med høyere lokalitetstetthet. Systemet som legges til grunn for jordovervåkingsprogrammet er mer omfattende enn våre nabolands overvåkingssystemer og vil gi Norge en internasjonal posisjon i jordovervåking.

Satsning på jordkunnskap i NIBIO

NIBIO har det nasjonale ansvaret for stedfesting og dokumentasjon av jordsmonnets egenskaper – jordkartlegging på fulldyrka og overflatedyrka jord. Per 2022 er ca. 58 prosent av landets fulldyrka og overflatedyrka jord kartlagt. Kartleggingen skiller seg fra jordovervåkingsprogrammet ved at den beskriver og stedfester stabile jordegenskaper som ikke forventes å bli påvirket av drift i stor grad, ved at beslutningene som gjelder jordsmonnets egenskaper i hovedsak gjøres in situ og ved at den er en engangs-kartlegging. Resultater fra jordkartleggingen benyttes for å lage temakart for bruk til ulike formål av både næringa selv, forvaltningen (ulike nivåer og sektorer) og politikere. Temakartene er objektive kunnskapsgrunnlag for beslutninger innen agronomi, miljømessige konsekvenser av jordbruk, klimatilpasning og arealforvaltning.  

Jordovervåkingsprogrammet vil inkludere flere egenskaper ved jordsmonnet, langt flere jordprøver vil analyseres på laboratorium og lokalitetene vil oppsøkes ved jevne mellomrom for repeterende prøvetakinger og registreringer. Jordovervåkingsprogrammet vil registrere informasjon om hvordan driften er på hver lokalitet for å kunne tolke resultatene på en god måte. I tillegg til jordovervåkingsprogrammet og jordkartleggingsprogrammet, er NIBIO også i gang med overvåking av jordkarbon i skogsjord. NIBIO står altså for en stor satsning på fremtidsrettet kunnskapsopparbeiding for jord, som vil bedre forvaltning og vern av de verdifulle jordressursene vi har.

Publikasjoner i prosjektet

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.