Jordkartlegging

Jordsmonn

Jordsmonn er en sammensetning av mineralpartikler, organisk materiale, luft og vann. Jordsmonnet utvikles gjennom et samspill mellom faktorene klima, topografi, berggrunn, planter, dyr og menneskelig aktivitet - over tid. Alle disse faktorene er stedsbetinget og jorda på ett sted er derfor et resultat av hvordan disse ulike faktorene virker på nettopp dette stedet. Jord har dermed en stor grad av variasjon i egenskaper. Dette er egenskaper som for eksempel har betydning for hvor godt kornplantene vokser i jorda og for arealets risiko for erosjon.

Jordkartlegging

NIBIO kartlegger jordsmonnet for å dokumentere jordsmonnets egenskaper på fulldyrka og overflatedyrka jord. En standardisert metodikk brukes. Jordsmonnet navngis i henhold til et internasjonalt klassifikasjonssystem som er tilpasset for bruk i den norske jordsmonnkartleggingen. Årlig kartlegges det rundt 100 km².

Den systematiske jordsmonnkartleggingen startet opp i 1980. Fra den gang og fram til nå har metodikken endret seg noe, men det er i hovedsak de samme egenskapene ved jordsmonnet som bestemmes ute i felt. Håndholdte pc-er med ortofoto (georefererte, digitale flybilder) og innebygd gps har erstattet bruk av flybilder på papir og stereoskop, men jordboret brukes fremdeles.

Under jordsmonnkartlegginga identifiseres jordsmonnets egenskaper. Jordsmonnets navn bestemmes ut ifra egenskapene som identifiseres. Utbredelsen til hver jordtype avgrenses på bakgrunn av mange borestikk, samt en vurdering av endringer i vegetasjon (for eksempel kulturens vekst, innhold av ugras) og topografi. Gamle flybilder er også til hjelp for både å finne riktig navn på jorda og å sette grenser mellom ulike jordtyper. De fleste grenser mellom ulike jordtyper er diffuse overganger, men på kartene framstår grensene som absolutte.

Jordsmonnets egenskaper vurderes fra overflata og ned til 1 m dybde, eller ned til fast fjell hvis dette inntreffer innen 1 m dybde. I sjiktene i hele jorddybden bestemmes jordsmonnets innhold av sand, silt og leir, innhold av organisk materiale, jordas naturlige dreneringsgrad, jorddybde, jordsmonnutvikling, innhold av grus, stein og blokk, samt tegn til eventuelle forstyrrelser utover vanlig dyrking.

 
Bearbeiding og analyse

Resultater fra jordsmonnkartleggingen legges inn i jordsmonndatabasen og profildatabasen. Basert på modeller og bruk av for eksempel meteorologiske data, avledes denne informasjon til en rekke temakart for ulike formål. Avdelingen bidrar i ulike forsknings- og utredningsprosjekter, og skaffer til veie statistikk om jordressursen på både kommune- og fylkesnivå.

 
Formidling

Avdelingens viktigste formidlingskanal er NIBIOs kartportal Kilden, men utvalgte karttema publiseres også på Gårdskart. Kartene er relevante for mange formål og for mange ulike brukere, både næringen selv, rådgivere og forvaltning i ulike sektorer og på ulike nivåer. Avdelingen har en aktiv dialog om bruk av kartene opp imot de ulike brukergruppene. Skriftlig materiale i ulik form om både de ulike temakartene, jordsmonnkartlegging og andre jordtema publiseres jevnlig. Det holdes foredrag i ulike faglige fora og avdelingen bidrar også med generell folkeopplysning og med innlegg i samfunnsdebatten, samt ved markdager. Avdelingens arbeid inngår også i Norge digitalt og har ansvar for internasjonal rapportering om jord i Norge.

For å sikre en bærekraftig bruk av jordressursen må det tas kunnskapsbaserte beslutninger om hvordan den skal brukes. Kart fra jordsmonnkartleggingen kan bidra til dette.