Forbereder nasjonal helsesjekk for norsk matjord

Legen tar blodprøver, kontrollerer blodtrykk og kanskje syn. Målet er å oppdage tegn til sykdom tidlig slik at man kan komme i gang med behandling før sykdommen har blitt alvorlig. Tidlig behandling gir som regel større sjanse for å bli fort frisk.

Det samme gjelder for matjorda. Selv om jorda gir avling år etter år, kan det likevel hende at den har skjulte helseutfordringer. Ulike jordhelseproblemer oppstår gjerne gradvis, og symptomene er ikke alltid åpenbare. Jo før de blir oppdaget, jo lettere kan det være å sette inn effektive tiltak.

I 2023 har NIBIO jobbet med å utvikle en nasjonal helsesjekk for jordbruksjord, et såkalt jordovervåkingsprogram. Programmet har fått navnet «JordVAAK» og skal gi en nasjonal oversikt over jordhelsa på norske jordbruksarealer. Forskere har blant annet sett på hvilke jordhelseutfordringer det er viktigst å følge med på, og i samarbeid med Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget har de lagt vekt på at feltundersøkelsene skal være til minst mulig bryderi for bøndene.

Jordhelsesjekkens fem parametere

NIBIO-forsker Teresa G. Bárcena leder arbeidet med å planlegge jordovervåkings-programmet.

–  Jordvern handler ikke bare om nedbygging av matjord. Det handler også om å ta godt vare på den matjorda vi har. Hvis vi skal kunne produsere mest mulig mat på norske arealer og øke matberedskapen i Norge, må vi sørge for god jordhelse, sier Bárcena.

– Det er spesielt fem parametere det er viktig å følge med på: erosjon, jordpakking, karboninnhold, miljøgifter og jordorganismer. Disse er viktige for jordhelsa, og det er parametere som også andre europeiske land inkluderer i sine overvåkingsprogrammer, forklarer hun.

– Erosjon forekommer først og fremst der vi pløyer og dyrker korn eller andre åkervekster. Ved regn og snøsmelting tar vannet med seg jordpartikler på sin vei ut i bekker og innsjøer. Noen jordtyper er mer utsatt for jordtap enn andre, og det har mye å si hvor bratte jordene er. Klimaendringene fører til mer og kraftigere regn. Derfor trenger vi en oversikt over omfanget av erosjon i Norge, fortsetter Bárcena.

Jordpakking

– Når tunge maskiner kjører over jordbruksarealene, blir jorda presset sammen. Vi kaller det for jordpakking. Jordpakking fører til at porene i jorda kollapser eller presses sammen. Disse porene har liknende funksjon i jorda som blodårene har i kroppen. De gjør at vann kan renne igjennom jorda og gjør vann og næringsstoffer tilgjengelig for planter og jordorganismer. Hvis dette poresystemet fungerer dårlig, går det utover både plantevekst og jordorganismer.

– Gjennom JordVAAK ønsker vi å kartlegge utbredelsen av jordpakking på norsk jordbruksareal. Vi samler også inn en mengde data om hvordan bonden driver jorda slik at vi kan lære mer om årsak og virkning.

Organisk materiale

Planterester inneholder oftest mye fiber som er en viktig bestanddel av jordas organiske materiale. Organisk materiale kalles også for humus eller mold. Det gir jorda en mørkere farge, og har stor betydning for jordhelsa.

– Uten organisk materiale fungerer ikke prosessene i matjorda som de skal, litt på samme måte som tarmen vår ikke fungerer bra uten at vi får i oss nok fiberrik mat, forteller Bárcena.

Organisk materiale inneholder dessuten mye karbon. Det er anslått at karboninnholdet i jord er fire ganger så stort som alt karbon lagret i planter og andre levende organismer på land. Når vi dyrker opp jorda, blir en del av karbonet frigjort slik at det ender opp i atmosfæren. Karbon i atmosfæren bidrar som kjent til drivhuseffekten og dermed til klimaendringer.

– I 2023 startet NIBIO opp et program for måling av karboninnhold i skogsjord og på innmarksbeiter. Gjennom JordVAAK ønsker vi å måle utviklingen av karboninnholdet i jordbruksjord. Dette er en veldig viktig del av jordovervåkingsprogrammet, fortsetter forskeren.

– Karboninnholdet i jorda endrer seg langsomt. Et jordovervåkingsprogram som måler mengden jordkarbon tiår etter tiår vil gi oss uvurderlig kunnskap. Målingene kan settes i sammenheng med driftsdata, klimadata og resultatene fra en rekke andre jordprøver. Dermed kan vi lære mer om hva som fører til bevaring eller reduksjon av karbon i jordbruksjord under norske forhold, forklarer forsker Bárcena.

– Den kunnskapen kan vi bruke til å ta kloke valg for framtidens jordbruk, valg som kan gjøre at tapet av karbon fra jordbruksjord kan reduseres eller opphøre. Det vil gjøre godt for både jordhelsa og klima, understreker hun.

Miljøgifter i matjord

Vi er omgitt av mange miljøgifter og i JordVAAK skal forskerne hente ut jordprøver for å finne ut mer om hva som skjer med miljøgifter i jord. Blir stoffene brutt ned eller hoper de seg opp? Dette er viktig både for folkehelse og jordhelse.

– Gjennom analyser i laboratoriet planlegger vi å undersøke plantevernmidler og de stoffene som dannes når disse brytes ned i jorda. Vi skal også analysere innhold av tungmetaller på jordbruksareal. Ved å ta ut jordprøver på samme sted med mange års mellomrom, vil vi etter hvert bygge opp kunnskap om nedbrytning, omdanning og opphopning av disse stoffene i matjorda, utdyper forsker Bárcena.

Jordsmonnets «tarmflora»

Til sist innebærer jordhelsesjekken også jordorganismene, matjordas «tarmflora». En vanlig helsesjekk hos fastlegen omfatter ikke prøver av tarmfloraen. Likevel viser forskning at den har stor betydning for helsa vår. Det samme gjelder for jord. I en teskje jord finnes det millioner av bakterier, alger og sopper. I tillegg lever det en mengde småkryp i jorda: spretthaler, rundormer, midd og meitemark er noen av de mest kjente.

– Jordorganismene gjør en veldig viktig jobb. Uten dem ville frigjøring av næringsstoffer i jorda begrenses kraftig. I jordovervåkingsprogrammet vil vi ta jordprøver og analyser som belyser biomangfoldet og funksjonen til jordorganismene. Vi teller også meitemark. Vi ønsker å videreutvikle denne delen av programmet etter hvert som det utvikles bedre og rimeligere metoder, sier Bárcena.

Jordforskere i NIBIO er opptatt av at Norge også må få på plass et jordovervåkingsprogram for jordbruksjord på linje med andre land i Europa.

– EU vedtok en jordhelsestrategi i 2021. I disse dager arbeider EU med en lov om jordovervåking for alle EU-land. Jeg mener at det er på tide at vi i Norge også tar jordhelse på alvor. Da trenger vi en helsesjekk for matjorda som viser hvordan det står til, og hva vi kan gjøre for at matjorda vår skal holde seg frisk, ikke bare for vår skyld, men for naturen og for generasjoner som kommer etter oss.