Bedre jordovervåking kan være viktig for framtidig matproduksjon

– Vi skulle gjerne hatt mer kunnskap om jordsmonnets tilstand i Norge, forklarer spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO.

– Vi har dessverre vært litt seint ute her hjemme. Kanskje kommer det av at problemene med jordforringelse er større i mange andre deler av verden, spesielt i sør. Også i Europa er utfordringene store mange steder, påpeker han.

– Kunnskap er nøkkelen til målrettet og vellykket endring, forklarer Bardalen. Han har nylig skrevet en behovsanalyse på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Der forklarer han hvorfor det er behov for et overvåkingssystem av norsk jordbruksareal som gir et bilde av jordas tilstand og utvikling.

– Hvis vi kan få mer kunnskap om hvordan det står til med matjorda i dag og over tid, kan vi også vite hvilke tiltak vi bør sette inn og om tiltakene virker.

Utarbeider forslag til jordovervåkingssystem

NIBIO har allerede det nasjonale ansvaret for jordkartlegging av jordbruksarealet. Jordkartleggingen legger størst vekt på fysiske jordegenskaper, og den danner grunnlaget for utarbeidelse av ulike temakart. Ettersom arealene ikke oppsøkes etter kartleggingen, kan ikke denne kartleggingen si noe om endringer. NIBIO er derfor i gang med å foreslå et system for jordovervåking. Arbeidet gjøres på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet.

Planen er å opprette et representativt punktnett der man kan registrere viktige parametere som har betydning for jordas kvalitet og fruktbarhet. Systemet vil inkludere kjemiske og biologiske egenskaper i tillegg de fysiske. Ved å gjøre slike registreringer med faste intervaller, vil man over tid kunne få innblikk i utviklingen. Forsker Dorothee Kolberg er en av dem som jobber med å komme fram til et forslag for et system for jordovervåking.

– Vi er avhengige av å finne indikatorer som gir god og sammenliknbar informasjon om jordsmonnet. Samtidig må metodikken være effektiv og rimelig. Heldigvis har vi gode medarbeidere og kollegaer med mye fagkunnskap på de ulike områdene, sier hun.

– Forslag til system publiseres i en NIBIO-rapport innen 1. februar 2021. Da er det opp til oppdragsgiver å vurdere eventuell igangsettelse av systemet. Et jordovervåkingssystem vil kunne gi oss uvurderlig kunnskap om jordsmonnets tilstand og endring på norske jordbruksarealer, både for vår tid og for våre etterkommere, avslutter Kolberg.

Klimaendringer og jordforringelse truer matjorda

I 2015 framla FAO en rapport som viste at en tredjedel av verdens jordsmonn er moderat til alvorlig forringet. Erosjon, ørkenspredning, forurensing, forsalting og tap av organisk materiale er noen av de store utfordringene for verdens jordbruksarealer. Klimaendringer og jordforringelse rammer hardest i sør der befolkningsøkningen er størst. Dette kan føre til økt migrasjon og ustabile matmarkeder, noe som får konsekvenser for hvordan vi bør ivareta vårt eget jordbruksareal.

– I framtiden er det stor sjanse for at vi må produsere mer av maten vår selv, forklarer Bardalen.

– Dette må vi også helst gjøre uten at enda flere natur- og skogområder gjøres om til jordbruksareal og uten å forringe jordsmonnet. Norge har et større gap mellom produksjonspotensial og faktiske avlinger enn våre naboland, men vi mangler kunnskap om hvorfor.

– Kan det ha en sammenheng med måten vi behandler jorda på, spør spesialrådgiveren?

Livet i jorda påvirker jordas fruktbarhet

En del av løsningen kan være å spille mer på lag med jordlivet. Et velfungerende samspill mellom jordliv, røtter og atmosfære har en rekke positive konsekvenser: god jordstruktur, bedret vannlagring, økt karboninnhold, bedre lagring og utnyttelse av næringsstoffer, beskyttelse mot plantesykdommer og mye mer. Jordas fruktbarhet henger nøye sammen med et variert og aktivt jordliv. Tar vi godt vare på jordfruktbarheten vil jorda belønne oss med gode og stabile avlinger.

Bardalen minner om at jorda under føttene våre er grunnlaget for alt livet vi ser rundt oss.

– Der nede bor det et hemmelig mangfold av mikrober og andre viktige organismer som vi vet svært lite om. Vi trenger mye mer kunnskap om samspillet mellom livet over og under jordoverflaten, understreker han.

– Vi vet også at livet i jorda påvirkes av måten vi driver jorda på. Likevel vet vi lite om hvordan det står til med jordlivet på jordbruksarealene i Norge.

Klimaet påvirkes av jordas evne til å lagre karbon

– Vi trenger også mer kunnskap om hvordan karboninnholdet i norsk jordbruksjord utvikler seg over tid, fortsetter Bardalen. 

– Jordas evne til å lagre karbon henger nøye sammen med det enorme mangfoldet av jordmikrober og småkryp. Når jordsmonnets funksjoner blir ivaretatt, vil jorda lagre mer karbon. Økt kunnskap om dette kan bli et viktig bidrag i bekjempelse av klimaendringene, avslutter Bardalen.

Et godt system for overvåking av jordsmonnet vil gi oss ny kunnskap på mange områder. I framtiden kan det komme nye behov som vil kunne møtes dersom vi er forutseende og begynner innsamling av data allerede nå.

Så er det bare å følge med på om jorda i Norge vil få sitt eget overvåkingssystem på linje med de fleste andre land i Europa.