Fytoplasmaer: Små bakterier skaper store problemer

Fytoplasma er små bakterier som mangler cellevegg. Derfor kan de ikke overleve utenfor en vertsplante. Fytoplasmacellene kan føre til ulike vekstforstyrrelser, for eksempel ved at de skiller ut proteiner som påvirker vertsplantens genuttrykk. Dette kan gi avlingstap for dyrkere.

– Vi vet om rundt hundre fytoplasma-arter, og til sammen er seks fytoplasmasykdommer påvist i Norge. Kun tre av dem er regnet som relativt vanlige. De finnes i bringebær, eple og pære, sier NIBIO-forsker Özgün Candan Onarman Umu.

Sprer seg fra rota

Silvevet er den delen av plantevevet som transporterer næringsstoffene til plantens vinterlager under jorda. Om vinteren visner siste års silvev, og fytoplasmaet vil dø ut i den overjordiske delen av planten. Men faren er likevel ikke over.

– Fytoplasma kan overleve vinteren i røttene på flerårige vekster. For urteaktige vekster, som tomat, er det også påvist overlevelse i frø. Når våren kommer, oppformerer og sprer fytoplasmacellene seg til silvevet etter hvert som det dannes nytt. Den årlige spredningen fra rota og ut i en flerårig plante ser ut til å kunne variere fra år til år, avhengig av værforhold og vekst i planten, påpeker Umu.

Symptomene til en infisert plante vil variere med hvilken fytoplasma-art den er angrepet av. De kan også variere mellom sorter innen samme planteart.

– Slike symptomer kan for eksempel være at du ser mange tynne, små sideskudd på årsskudd. Eller unormal bladvekst på frukt eller blomst; bleke, avfargede eller grønnfargede kronblad; for tidlig knoppbryting på våren; eller for tidlige høstfarger, opplyser Umu.

Noen av disse symptomene kan imidlertid også forekomme sporadisk ved naturlige mutasjoner i planter. Derfor er det ifølge forskeren viktig å undersøke mistenkelige symptomer med en laboratorietest som kan påvise fytoplasma-DNA.

Trenger hjelp for å spre seg til nye planter

– Fytoplasma trenger imidlertid hjelp for å kunne spre seg mellom planter og til nye steder. Og den hjelpen kommer ofte fra oss mennesker ved at vi uten å vite det bruker infisert plantemateriale når vi planter eller poder, sier Dag Ragnar Blystad, seniorforsker ved NIBIO.

Den naturlige spredningsmekanismen til fytoplasma er å bli fraktet til en ny plante med et insekt, en såkalt vektorart, som har sugd plantesaft fra silvevet på en infisert plante. Alle påviste vektorarter for fytoplasma-sykdommer tilhører insektgruppene sikader eller sugere. Men hver fytoplasma-sykdom har som regel bare en eller noen få spesifikke bærere. Tiden fytoplasmaet bruker inne i insektet før det kan overføres til en ny plante, den såkalte latensperioden, kan variere fra noen uker til flere måneder, avhengig av vektorarten.

– I Nord-Italia er det vist at heksekost som tas opp av hagtornsuger gjennom sommeren, overvintrer i sugeren. Sugeren tilbringer vinteren i barskog, og heksekost spres videre når sugerne kommer tilbake til eplehagene om våren, sier Blystad.

Han forteller også at det i flere studier er vist at vektorene foretrekker vertsplanter som er infisert med fytoplasma fremfor planter som er friske.

– Det skyldes duftstoffer som de infiserte plantene skiller ut. På denne måten øker spredningen av fytoplasma. Vi fant imidlertid ikke tegn til dette fenomenet i et studium av heksekost og sugere i eplehager på Vestlandet.

Likner på virus

Virus er også patogene mikroorganismer som bare kan overleve inne i en annen organisme. Virus og fytoplasma har derfor mye til felles når det gjelder overvåking, bekjempelse og spredningsveier.

– Men biologisk sett er de svært forskjellige, og det er viktig å vite hva som er hva. Virus mangler egne celler og har langt flere vektorgrupper enn fytoplasma. Noen virus kan også spres mekanisk, for eksempel med beskjæringsutstyr, sier Umu.

Ifølge forskerne finnes det ingen plantevernmidler eller andre tiltak som kan fjerne fytoplasma fra en smittet plante. 

– Alle tiltak handler derfor om å hindre spredning, sier Blystad.

Fytoplasma kan spres med infisert plantemateriale, med insekter og gjennom sammenvoksing av røtter dersom plantene står tett. Fytoplasma spres ikke med beskjæringsutstyr.

– Det viktigste tiltaket vil være å bruke plantemateriale som er fritt for fytoplasma når det skal plantes. Det er da avgjørende at planteprodusenten har testet morplantene og holdt dem frie for vektorer. Dette kan for eksempel innebære å dyrke kvistbanktrær i nettinghus for å stoppe innflygende vektorer som kan ha med seg smitte, sier seniorforskeren, som legger til at kvistbanktrær er trær som dyrkes for å høste kvister til poding.

– Sprøyting med leirmineralpartikler (kaolin) tidlig om våren kan redusere mengde innflygende sugere som etablerer seg på frukttrær, og dermed redusere smitte. Kaolin er imidlertid ikke formelt godkjent som plantevernmiddel i Norge, påpeker Blystad.

Planter må destrueres

– Dersom det blir påvist fytoplasma i et felt, bør alle planter med symptomer destrueres så snart som mulig. Dette gjelder også røttene, slik at det ikke skyter nye skudd. Jo færre smittede planter det er i et område, jo mindre er potensialet for videre spredning med insekter. Hvis plantene står tett, slik at det er potensiale for rotkontakt, bør også de nærmeste naboplantene destrueres, understreker Blystad.

Full kontroll av insektvektorene er imidlertid vanskelig, og vil i praksis bare være mulig ved hjelp av insektnett.

– For å kunne vurdere mulighetene for kontrolltiltak må man finne ut hvilke vektorer som er aktuelle. Private hager bør tas med i betraktning når man kartlegger smittekilder. For bringebærdvergsjuke må også villbringebær i nærheten sjekkes.

– Det finnes imidlertid internasjonalt materiale av både eple og pære med motstandsdyktighet mot fytoplasma. For å kunne utnytte dette må man ha fokus på dette i foredlingsprogrammer, legger Blystad til.

Analyse ved Planteklinikken

Ved mistanke om fytoplasma bør det tas en prøve av plantene for DNA-analyse. Planteklinikken ved NIBIO utfører slike analyser.

– På ettersommeren og høsten kan fytoplasma vanligvis påvises i både skudd og blad. Om våren eller tidlig på sommeren bør røtter analyseres. Legg prøvene i plastposer og send dem så raskt som mulig etter at de er tatt. Vask røttene før innsending. Hvis det ikke er symptomer, men man mistenker latent smitte, bør det tas ut flere prøver, både fra forskjellige greiner i samme tre og fra røttene. I praksis bør det tas 3 blyanttykke rotprøver fra hvert tre, eller 3-5 skudd, ca. 20 cm lange, per tre. Dersom det skal testes et stort antall planter kan det tas ut samleprøver, forklarer Özgün Candan Onarman Umu.

Heksekost i eple og pærevisnesjuke er i dag karanteskadegjørere, noe som betyr meldeplikt til Mattilsynet.

– Ved funn må Mattilsynet varsles og tiltak må skje i dialog med Mattilsynet, avslutter Umu.