Symbiose i julepynten

Julestjerner er planter, det hersker det ikke tvil om. Men de julestjernene vi kjøper til jul, oftest ganske små og søte, og uforskammet billige, er mer enn «bare planter». 

La oss starte med å se på hvordan ville julestjerner vokser. Julestjerna kommer opprinnelig fra høylandet i dagens Mexico, der den blomstrer naturlig ved juletider. Julestjerna er en flerårig busk i vortemelkfamilien, som kan bli 2-4 meter høy. Den har blitt fraktet verden rundt og plantet i hager og parker i tropiske og subtropiske strøk. Planten trives best ved jevn fuktighet, i tørre områder finner man ofte litt puslete julestjernebusker som er lette å kjenne igjen; de tviholder på de røde høybladene, mens alle grønne blader er borte. Dette er vel noe mange har opplevd: Glemmer du å vanne ei julestjerne, kaster den fort alle de grønne bladene, bare de røde henger på.

Greiner og stiklinger

Hvis du sår et frø fra en julestjerne vokser det opp en plante med en rett stengel som vanligvis blir over en meter lang før den deler seg i tre greiner. Hvis du kniper av toppen, kommer det bare to eller tre sidegreiner, og hver av disse strekker seg en meter videre. Av dette blir det til slutt en flere meter høy busk, men ikke noe som ligner på potteplantene vi kjøper millioner av til jul.

Julestjernene som brukes i potteplanter er utvalgte sorter som formeres med stiklinger. En julestjernesort er altså en klon, en enkelt plante som er delt i mange biter, hver med egen rot. Dette er mulig fordi toppen av et skudd som knipes av, kan lage egne røtter etter en til to uker.

En egenskap ved moderne sorter som gjør det mulig å lage mange nye julestjerner fort, og dermed billig, er at når toppen fjernes, dannes det opp til åtte nye sideskudd. Den første nye julestjernesorten som hadde denne egenskapen kom fra Norge i 1964, og het ‘Annette Hegg’.  Hva som var nytt med ‘Annette Hegg’ var lenge et mysterium. Først i 1997 kom svaret: Julestjerner som danner mange sidegreiner inneholder en spesiell type fytoplasma som gjør dem kortere enn villtypen, samtidig som de danner mange flere sidegreiner.

Hva er fytoplasma?

Fytoplasma er noen små bakterier uten fast cellevegg som bare kan leve inni plantenes silrør. Fordi de ikke har cellevegg er de uten fast form, og derfor vanskelige å studere i mikroskop. De kan heller ikke dyrkes og studeres i laboratorium som andre bakterier. Derfor har mye av det vi vet om fytoplasma i planter kommet fram etter at svært følsomme DNA-metoder ble tilgjengelige midt på 1990-tallet.

I dag vet vi at fytoplasma forårsaker hundrevis av sykdommer i ulike planter, blant annet visning av kokospalmer og gulning i asters. Lenge trodde vi i Norge at fytoplasma bare var et problem i varmere land, men nå er det påvist heksekost i epletrær og visning i pæretrær. Begge disse sykdommene gir alvorlig skade og avlingstap. De regnes som karanteneskadegjørere og skal derfor bekjempes.

Julestjerna blir imidlertid ikke syk av fytoplasma. Derimot virker bakteriene som en biologisk veksthemmer som gjør den store busken mye mer egnet som potteplante. Julestjerner med fytoplasma får mange flere sidegreiner enn julestjerner uten fytoplasma. Dermed blir det billigere å produsere mange planter. Gartneren får økt fortjeneste, og vi forbrukere kan fortatt fråtse i rimelige julestjerner til jul.  

Fytoplasma i insekter

Plantenes silrør, der fytoplasma lever, har som oppgave å frakte sukker fra bladene til andre deler av planten. Det betyr at saften i silrørene er svært næringsrik, og derfor finnes det spesialister blant insektene som bare suger saft fra silrørene. Noen har også klart å finne ut at enkelte fytoplasma lever minst like godt i slike spesialiserte plantesugere (f.eks. noen sikadearter) som i plantene. Faktisk finner man noen ganger flere fytoplasmaceller i insektene enn i plantene de suger på. En del plantesugere er svært effektive når det gjelder å spre fytoplasmasykdommer til nye planter. Noen av insektene blir syke av bakteriene, mens andre lever lengre og legger flere egg med fytoplasma i kroppen enn uten.

Også lav er en symbiose av ulike organismer

To andre «vekster» som ofte brukes når vi pynter til jul er kvitkrull og reinlav. De som er litt ekstra interessert i biologi husker kanskje fra naturfagstimene på ungdomsskolen at lav ikke bare består av én organisme, men av to. Alle lavarter består av en sopp og en alge (eller blågrønnbakterie) som vokser sammen, til felles hygge og nytte. Den ene kan ikke klare seg uten den andre. Vi sier at de lever i symbiose. Algene og blågrønnbakteriene fanger energi fra sollyset, og soppen løfter dem fram i sola og gir dem et miljø de kan leve i. Uten soppen er slike organismer begrenset til å leve i vann, på landjorda havner de ellers helt i skyggen av sine mye større slektninger, plantene.

Når du pynter til jul, kan det altså hende at du pynter med både sopp, alger og bakterier. Hver for seg kan disse organismene gi sykdom på planter, men i naturen har de lært seg å samarbeide for å utnytte sin økologiske nisje i naturen.

Naturen er ofte mer sammensatt enn det kan se ut til ved første øyekast.

God jul!

Husk å gi julestjernene nok vann, så faller ikke de grønne bladene av.