Stor planteimport får negative konsekvenser

Forekomsten av bakteriesykdommer i treaktige planter har økt kraftig på grunn av den stadig stigende handelen med planter over grensene. I dag er dette en alvorlig trussel mot den innfødte floraen og den gode plantehelsen i Norge er svekket.

Mer lovlig import av planter og trær

Myndighetene har i senere år åpnet for mer og mer import av planter og trær. Slike importerte planter har vist seg å ha med bakteriesykdommer eller mer aggressive stammer av bakteriearter som allerede finnes i Norge.

For eksempel ble den ødeleggende plantesykdommen pærebrann for første gang påvist i profesjonell fruktdyrking her til lands sommeren 2020. Pærebrann angriper pære- og epletrær og en rekke andre planter i rosefamilien. Sykdommen forårsaker betydelig skade på mottakelige planter.

Lenge var det forbudt å importere vertplanter for pærebrann på grunn av faren for at pærebrannsmitte kunne dras inn i norsk fruktproduksjon, men i dag kan man igjen importere eple- og pæretrær.

Sykdommen er i dag etablert i ytre kyststrøk fra Agder til Møre. Sommeren 2022 ble det ifølge Mattilsynet også funnet pærebrann for første gong i en rekke kommuner i Vestland, blant annet Kvam, Masfjorden, Fjaler, Hyllestad, Bremanger, Solund, Etne, Vaksdal og Bjørnafjorden. Smitten kom fra prydplantene bulke- og pilemispel. Skrekken er at sykdommen skal spre seg til Hardanger og ødelegge frukttrærne.

Forskere ved NIBIO har lenge vært bekymret for hvilke drastiske konsekvenser den store importen av prydplanter, frukttre og til dels skogplanter vil få fremover. De etterlyser større fokus på denne alvorlige utfordringen.

Symptomer og tegn

Ifølge forsker Juliana Irina Spies Perminow ved NIBIO kan bakterier som infiserer planter gå på alt fra blomster til tykke trestammer. Dette gjelder spesielt i varmere strøk med høy luftfuktighet, men også på våre breddegrader ser en at angrep av bakterier gir stor skade.

– Bakterier ser ut til å spre seg med plantemateriale over lengre avstander og med regnsprut og/eller vinddreven nedbør lokalt, sier hun. 

Ifølge Perminow er det noen tegn og symptomer som antyder bakteriell infeksjon. Under fuktige forhold, siver det ofte bakteriell væske ut gjennom barken fra infiserte planter.

Under slike barkskader blir vevet misfarget. Når væsken tørker vil den ofte etterlate mørke flekker, såkalte tjæreflekker som de kalles på grunn av det karakteristiske utseendet.

– På blader finner man ofte gule eller døde brune flekker omgitt av en gul sone, også kalt halo. Toppen av trærne kan tørke ut, det kan være kreftsår og toppene tørker ut. I alvorlige tilfeller kan busker og trær dø, opplyser NIBIO-forskeren.

Flere alvorlige trusler

I 2019, ble det funnet en bakterie (Lonsdalea quercina) på en nyimportert eik. Denne bakterien har forårsaket alvorlig sykdom på flere eikearter i USA og Spania. Treet døde, men heldigvis var det var ingen eik i umiddelbar nærhet.

– Dermed har man tilsynelatende unngått spredning av bakterien, kommenterer Perminow.

Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, har vært til stede i Norge siden 1985. I 2020 ble det første angrepet i en kommersiell eplehage funnet på Vestlandet. Gitt de riktige klimatiske forholdene og høy sykdomstrykk, kan bakterien spre seg til rogn - et svært vanlig norsk treslag, samt andre verter i rosefamilien, opplyser Perminow.

Pseudomonas syringae er en annen alvorlig skadegjører som blant annet går på plommer og kirsebær. Bakterien har også blitt funnet på flere andre treaktige planter her i Norge, blant annet selje.

– I USA har det blitt påvist at bakterien kan gjøre skade på 40 ulike busker og trær. Flere steder i Sør-Norge er seljeskog nå døende på grunn av angrep fra Pseudomonas syringae. Selje er ikke av høy kommersiell interesse for det norske skogbruket, men dette er en viktig art fra et økologisk synspunkt, for eksempel for pollinerende insekter. Denne utviklingen er skremmende, sier Perminow.

Hun forteller at skadegjøreren også har angrepet hestekastanje i hager og parker.

– Men så langt har den ikke spredt seg til hestekastanje i naturlige miljøer. Flere steder i Sør-Norge, har også poppel blitt alvorlig angrepet og dødd på grunn av denne skadegjøreren.

Selv om den normalt ikke forårsaker dødelighet, har P syringae også blitt funnet i bladflekker og/eller skudddød på alm, bjørk, rogn, gullbusk og flere andre treaktige prydtrær og busker. Vi undersøker også mulige bakterieangrep på lønn.

– En slik økning i bakteriesykdommer bør være et stort varsko til myndigheten, påpeker NIBIO-forskeren.