Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat frå registreringar i eit avkomforsøk med 179 kontrollerte krysningsfamiliar av vanleg gran. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av halvsyskenfamiliar til produksjon av juletre. Feltet ligg på Råum gard i Søndre Land kommune i Oppland. Krysningane bestod av 179 utvalde mødreklonar kryssa med pollenmiks frå eit utval fedreklonar. Mødreklonane omfatta 174 avlstre frå Austlandet og 5 avlstre frå Vestlandet. Det vart brukt 15 kontrollsortar av austlandsproveniensar og handelsfrø frå frøplantasjar på Austlandet. Vurdering av juletrekvalitetar vart gjort 12 vekstsesongar etter såing. Overlevinga var i gjennomsnitt 57 % for halvsyskenfamiliane og 73 % for kontrollane. Juletreutbyttet av alle planta tre var i gjennomsnitt 16 % for familiane og 20 % for kontrollane. Når ein ser bort frå angrep av grangallelus, auka juletreutbyttet til 28 % for halvsyskenfamiliane og 38 % for kontrollane, medan kontrollane av proveniensar fekk eit høgare juletreutbytte enn frøplantasjekontrollane, høvesvis 43 og 34 %. Dei fem beste familiane gav eit juletreutbytte på 37–43%, eller 52–54% utan omsyn til luseangrepet. Lus, skeiv/krokete stamme og glisne/usymmetriske tre var dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei tre beste mødreklonane i avkomgranskingane bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Dei same halvsyskenfamiliane tilrådast brukt i delar av Oppland og Buskerud (sankeområde Bv).
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Sammendrag
Resultatene med hensyn på effekten mot svartskurv fra beiseforsøk med tolklofosmetyl (Rizolex) og pencycuron (Pestige og Monceren) er litt sprikende. Det var ingen sikre gjennomgående forskjeller mellom svartskurvmidlenes virkning. I noen felt har beisingen ført til utsatt spiring, mens i andre felt har det ført til flere spirer. Angrepet av svartskurv på de underjordiske stenglene har blitt noe redusert ved beising. Det har blitt variable utslag på totalavlingen. I noen felt har beising ført til redusert avling, mens i andre felt har avlingen økt. I gjennomsnitt er det en tendens til avlingsøkning ved beising. I noen felt har beisingen påvirket størrelsesfordelingen i avlingen slik at andelen små knoller har økt. Resultatene med hensyn på potetsikade fra beiseforsøkene viser at det var en tendens til færre potetsikader tidlig i sesongen i ruter beiset med Prestige og mer potetsikader i ruter beiset med Rizolex enn i de ubehandlede kontrollrutene. Seinere i sesongen var det liten effekt av beisingen på sikadeangrepet.
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Govasmark, Espen Steen, Arvid Bakken, Anne Kjersti Strøm, Turid Hansen, SisselSammendrag
To obtain a general picture of the herbage zinc, iron and manganese concentrations and their relation to dietary requirements of ruminants on organic farms, we analysed soil and herbage samples from four regions in Norway. The soil median Zn, Fe and Mn concentrations were 0.18, 13 and 0.84 mg/L, respectively. The herbage median (10th-90th percentile) Zn, Fe and Mn concentrations (mg/kg) in herbage in the first cut were 19 (14-34), 50 (36-88), 34 (22-86) and in the second cut 21 (16-37), 84 (52-171) and 66 (
Sammendrag
Strandengområdene på Rinnleiret er av internasjonal til nasjonal verdi i forhold til botaniske og ornitologiske kvaliteter. Deler av Rinnleiret ble endelig fredet som naturreservat i 1995 og verneområdet har store kulturlandskapsverdier. Naturreservatet har også status som Ramsar-område. De siste tiårene har det imidlertid skjedd store forandringer på Rinnleiret på grunn av gjengroing, noe som både skyldes naturlig landheving, forsvarets tidligere aktiviteter og opphør i beitebruken. Gråorskogen, kreklingheiene og tindvedkrattene er i dag i raskt frammarsj, samtidig som de karakteristiske salt- og fuktengene går tilbake. Antall fuglearter og hekkende par er også merkbart redusert de senere årene. I dette prosjektet ble det utarbeidet nytt vegetasjonskart og artslister over karplanter og fugler for hele Rinnleiret. En skjøtselsplan er utarbeidet for naturreservatet og der gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak som skal ivareta verneverdiene.
Forfattere
Arvid Steen Turid Strøm Sissel Hansen Bal Ram Singh Aksel Bernhoft Espen GovasmarkSammendrag
Herbage selenium (Se) concentration is generally low in Norway. It is unknown, if feeding practises on Norwegian organic farms fulfil the dietary need of Se and vitamin E to sheep and dairy cattle. Therefore, we analysed Se in soil and herbage, and Se and vitamin E in animal blood in the indoor feeding season at 14 organic dairy and 14 organic sheep farms. The herbage Se concentration was low. Approximately 50 and 35 % of all samples in the first and second cut, respectively, had Se concentrations below the detection limit of 0.01 mg/kg dry matter (DM). The median (10th, 90th percentile) Se concentrations were
Forfattere
Govasmark, Espen Steen, Arvid Strøm, Turid Hansen, Sissel Singh, Bal Ram Bernhoft, AkselSammendrag
Herbage selenium ( Se) concentration is generally low in Norway. It is unknown whether feeding practices on Norwegian organic farms fulfil the dietary needs of Se and vitamin E for sheep and dairy cattle. Therefore we analysed Se in soil and herbage, and Se and vitamin E in animal blood in the indoor feeding season at 14 organic dairy and 14 organic sheep farms. The herbage Se concentration was low. Approximately 50 and 35% of all samples in the first and second cut, respectively, had Se concentrations belo