Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Fine root production, respiration, longevity and mortality are the major processes in carbon dynamics of the forest soils. The objective of the present work was to determine fine root biomass, respiration and root longevity. The study was carried out at a ten year-old stand of planted Norway spruce (Picea abies) (a clearcut, dominated by natural regrowth of Scots pine and birch) and three stands of Norway spruce, approximately 30, 60 and 120 years old, during 2001 and 2002. The stands were located at Nordmoen, a plain of sandy deposits in southeast Norway.Root biomass of both trees and understorey vegetation (0-1, 1-2 and 2-5 mm in diameter) in the humus layer and mineral soil horizons (to depth of 60 cm) was sampled by soil coring. Root respiration was performed in situ, by measuring the CO2 of excavated fine roots by using the CIRAS-I portable gas analyser. For the root turnover study, altogether 60 minirhizotrones were installed and images were processed. Root biomass and necromass (g m-2), specific root length (SRL, m g -1), root length density (RLD, cm cm-3), number of root-tips and mean longevity (y) were estimated.Root biomass was 2-3 times higher in the mineral soil than in the humus horizon. Compared with other stands, root biomass, SRL, RLD and the number of root tips were highest in the 30-year-old stand. At the 10 and 120 year-old stands understorey vegetation roots counted for 70 and 40% of total root biomass, respectively. The amount of necromass at 60 year-old stand was about twice as high (45%) compared to other stands.Root respiration (g C/min./g roots) was significantly lowest at 10-year-old stand. Root respiration among 30, 60 and 120 year-old stands was not significantly different, but it was highest in the 60-year-old stand. The respiration varied seasonally, with high peaks during the summer and lower values during the spring and autumn. Fine root longevity of tree and understorey roots at the 10-year-old stand were 1.2 and 1.4 years, respectively.It is concluded that stand age may influence the dynamics of the fine roots. The complexity of influences will be discussed.
Sammendrag
White clover (WC, Trifolium repens L.) or red clover (RC, Trifolium pratense L.) was grown in mixture with grasses. Samples of the mixtures and pure clovers were taken during three cuts, and the fatty acids (FA) compositions were determined. The clover species had no significant effect on the individual FA contents of the leys (g kg-1 dry matter (DM)), nor on the total FA content. Pure clovers had lower content of all individual FA (8.2 vs. 12.4 g kg-1 DM) than mixtures; the contents of all FA decreased with increasing percentage of clover in the mixture, but the decrease was weaker for C18:3n-3 than for the other FA. Although pure WC and RC had similar FA contents, the relative proportions (percentage of total FA content) of C16:0 and C18:3n-3 differed; RC had a higher proportion of C18:3n-3 and a lower proportion of C16:0. These results are partly in contradiction with previously reported.
Sammendrag
I vassdragsforvaltningen er det ofte behov for å kartlegge hvor mye næringsstoffer som kommer fra diffuse kilder. Før man tok i bruk stabile isotoper, var det vanskelig å finne ut av dette. For å spore kilder til nitrat (NO3-) i avrenning er det utviklet metoder for å analyse forekomsten av de stabile isotopene 14N, 15N, 16O og 18O i nitrat som på forhånd er isolert fra vannprøver. Isotopene 15N og 18O er varianter av de vanlige 14N og 16O atomene. Forholdet mellom disse (15N:14N og 18O:16O) i en prøve angis i forhold til internasjonale standarder, som deltaverdier ("15N og "18O) og med promille (") som enhet. De internasjonale standardene er knyttet til "15N i luft og "18O i sjøvann. I løpet av 2003 og 2004 brukte vi denne isotopmetoden til å analysere ni bekkestasjoner i jordbruksfeltene Mørdre på Romerike og Skuterud i Ås kommune. Nedbørfeltene varierte i størrelse fra 6 til 449 dekar og inkluderer flere ulike nitrogenkilder. Vi undersøkte om det, ved hjelp av relativt begrenset prøvetaking (3-6 prøver per lokalitet), var mulig å klassifisere de dominerende nitratkildene til bekkene. Aktuelle kilder var skog/utmark der mye av nitratet kommer fra atmosfæren, jordbruksmark med nitrat fra kunstgjødsel og jordbruksmark gjødslet med husdyrgjødsel. Isotopanalysene viste tydelig forskjell mellom markslagstypene skog og jordbruk. Videre hadde bekkene i Mørdre jevnt over høyere "15N verdier enn Skuterud (figur x2). Dette indikerer at Mørdrefeltet er mer påvirket av husdyrgjødsel og eventuelt også punktkilder enn Skuterud. Videre tydet isotopsammensetningen i ett av jordbruksfeltene fra Mørdre på at det foregikk denitrifikasjon (mikrobiell omdannelse av nitrat til nitrogengass) i deler av feltet eller i bekken. Ellers viste de rene jordbruksbekkene i stor grad overlappende isotopsignaler, selv om feltene som ble gjødslet med husdyrgjødsel skilte seg ut på noen av prøvetakingsdatoene. Isotopteknikken som er beskrevet ovenfor er arbeidskrevende og tolkningen av data kan være vanskelig. Årsaken er at variasjoner i klima, vannføring/dreneringsveier og mikrobiell aktivitet kan påvirke isotopsammensetningen i nitrat. Dette gjelder ikke minst på nedbørfeltnivå, hvor det ofte også er en kompleks sammensetning av markslagstyper og ulike nitrogenkilder. Man må derfor tolke resultatene fra slike analyser med varsomhet, og aller helst i sammenheng med grundige vannkjemiske undersøkelser og prosessmålinger i feltene. Sammensetningen av de stabile isotopene i nitrat har vist seg å være meget nyttige ved studier av enkeltprosesser eller transportmekanismer for nitrat under kontrollerte feltforhold (se eksempel fra nitrogenfjerning i fangdammer nedenfor). Bruken av isotopverktøy i forbindelse med slike studier forventes derfor å øke i tiden framover.
Forfattere
Ingjerd Solfjeld Øystein JohnsenSammendrag
We have examined shoot and root growth and the concentration of carbohydrates in seedlings of a northern (67 degrees N) and a southern (61 degrees N) ecotype of Betula pendula Roth. cultivated at root-zone temperatures of 2, 6, 12 and 17 degrees C. Three hydroponic experiments were conducted in controlled environments. We used three different pretreatments before seedlings were subjected to the experimental temperature treatments. Actively growing seedlings that were acclimated to the hydroponic solution for 3 weeks at a root temperature of 17 degrees C, continued to grow at all the experimental temperatures, with an expected increase in growth from 2 to 17 degrees C. However, if we started with ecodormant cold stored plants or used seedlings grown actively in perlite, no growth was observed at 2 degrees C and only minor growth was found at 6 degrees C. The highest root temperature always produced the best growth. The concentration of nonstructural carbohydrates was higher in seedlings grown at 2 degrees C than at 17 degrees C, and this is probably due to extensive incorporation of carbohydrates into cell walls and other structural elements at 17 degrees C. We found no evidence for differences between the two ecotypes in root growth, in timing of bud burst, but shoot growth terminated in the northern ecotype in the first experiment because the natural photoperiod was below the critical value. Our study highlights the importance of post-transplantation stress (planting check) related to root growth, and that root threshold temperatures may change according to the way plants are pretreated. Abstract: We have examined shoot and root growth and the concentration of carbohydrates in seedlings of a northern (67 degrees N) and a southern (61 degrees N) ecotype of Betula pendula Roth. cultivated at root-zone temperatures of 2, 6, 12 and 17 degrees C. Three hydroponic experiments were conducted in controlled environments. We used three different pretreatments before seedlings were subjected to the experimental temperature treatments. Actively growing seedlings that were acclimated to the hydroponic solution for 3 weeks at a root temperature of 17 degrees C, continued to grow at all the experimental temperatures, with an expected increase in growth from 2 to 17 degrees C. However, if we started with ecodormant cold stored plants or used seedlings grown actively in perlite, no growth was observed at 2 degrees C and only minor growth was found at 6 degrees C. The highest root temperature always produced the best growth. The concentration of nonstructural carbohydrates was higher in seedlings grown at 2 degrees C than at 17 degrees C, and this is probably due to extensive incorporation of carbohydrates into cell walls and other structural elements at 17 degrees C. We found no evidence for differences between the two ecotypes in root growth, in timing of bud burst, but shoot growth terminated in the northern ecotype in the first experiment because the natural photoperiod was below the critical value. Our study highlights the importance of post-transplantation stress (planting check) related to root growth, and that root threshold temperatures may change according to the way plants are pretreated.
Forfattere
Magnus Karlsson Ari M. Hietala Harald Kvaalen Halvor Solheim Åke Olson Jan Stenlid Carl Gunnar FossdalSammendrag
Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) has a natural distribution in the northern parts of Europe and Asia and is economically the most important tree species grown in the Nordic countries. A common threat to Norway spruce is the basidiomyceteous fungus Heterobasidion parviporum Niemelä and Korhonen. H. parviporum mainly attacks Norway spruce, although Siberian fir (Abies sibirica Ledeb.) and Scots pine (Pinus sylvestris L.) occasionally get infected. One obstacle to studying host/pathogen interaction in conifers has been the limited availability of mature clones for controlled inoculations, as genetic variation within the host material and the lack of replicates complicate interpretation of the results. Somatic embryogenesis, rooted cuttings, and tissue cultures may provide solutions for this problem. Tissue cultures from mature Norway spruce trees have been proposed as a possible model system for assessing resistance toward fungal pathogens. Recent data on chitinase isoform activity in the Norway spruce/H. parviporum pathosystem are encouraging; clonal variation was observed in the isoforms affected by inoculation, and the isoforms showing increased band intensity following bark inoculation by H. parviporum were also induced in the inoculated tissue cultures of the corresponding clones. To investigate the biological relevance of tissue cultures in host-pathogen interaction studies, transcript levels of selected host and pathogen genes in tissue cultures of Norway spruce were compared to those in bark of 33-year-old ramets of the same clones upon challenge by the pathogenic fungus H. parviporum. Similar transcript profiles of the pathogen and host genes were observed in both tissues, this supporting the use of tissue cultures as experimental material for the pathosystem. Higher transcript levels of the host genes phenylalanine ammonia lyase, peroxidase, and glutathione-S-transferase were observed in the more resistant clone #589 than in the less resistant clone #409 during the early stages of colonization. The most striking difference between the spruce clones was related to gene transcript levels of a class IV chitinase, which showed a continuous increase in clone #409 over the experimental period, with a possible association of this gene product to programmed cell death. Several of the fungal genes assayed were differentially expressed during colonization, including putative glutathione-S-transferases, laccase, cellulase, cytochrome P450 and superoxide dismutase genes. The transcriptional responses suggest an important role for the antioxidant systems of both organisms.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å karakterisere sammensetningen av boreslam og borekaks med vedheng for å forbedre grunnlaget for å gjennomføre miljørisikoanalyser av boreavfall fra lete- og produksjonsbrønner. I karakteriseringen er det lagt vekt på å vurdere totalinnhold og vannløselig innhold av metaller, Glydril MC, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og hydrokarboner (C10-C40) i borekaks og boreslam. I tillegg er det gjort en kvalitativ mineralbestemmelse og gammaspektrometrisk analyse av borekaks. Prøver av boreslam og borekaks med vedheng er tatt parallelt over shaker på borerigg. Innholdet av TOC er i alle prøver av boreslam og borekaks med vedheng lavere enn grenseverdien på 3 prosent som er satt for deponier for inert avfall. Også innholdet av HC C10-C40, PAH inkl. benzo(a)pyren i borekaks med vedheng er lavere enn grenseverdien for deponier for inert avfall for alle prøver bortsett fra en. Summen av HC C10-C40, 16 PAH og Glydril MC utgjør for alle prøver mindre enn 5 prosent av TOC. De resterende 95 prosent (eller mer) av det organiske materialet i boreslam og borekaks med vedheng består av andre tilsetningsstoffer i boreslammet (Defoam AL), Duovis Plus NS og PolyPac ELV. Det er antatt at miljøeffekten av stoffer som finnes i polymerer og filter taps reduserende forbindelser er lav, men det vil være behov for å se nærmere på nedbrytbarhet og effekter av disse tilsetningsstoffene dersom deponering på sjøbunn skal vurderes. Den uorganiske fraksjonen av boreavfallet (metaller, salter) vil ikke utgjøre noe problem ved deponering av boreavfallet på havbunnen. Ilmenitt (leirpartikler) vil kunne føre tilslamming av området rundt deponeringsstedet. Dette kan være uheldig for enkelte grupper av sedimentlevende organismer. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra brønn 7227/11-1S og 1A karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". I henhold til avfallsforskriftens kapittel 9 "Deponering av avfall" og krav satt i vedlegg II, er det innholdet av salt (NaCl, KCl) og løst organisk materiale (DOC) i boreavfall som gjør at deponering på deponier for inert avfall eller deponier som tillater samdeponering av ordinært og farlig avfall, ikke kan gjennomføres. Reduksjon av vannløselig organisk materiale (DOC) og salter fra boreavfallet er derfor nødvendig før deponering kan skje.
2005
Sammendrag
Dokumentet gjev ei tilråding for innhald i eit nytt arealressurskart, AR5, som skal erstatta digitalt markslagskart.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Ei feltforsøk med intensive plantesystem med plommesortane `Edda", "Opal" og "Mallard" (Prunus domestica L.) poda på grunnstamma St. Julien A vart planta i 1993 ved Bioforsk Ullensvang. Fire ulike plantesystem (vertikal akse, fri spindel, hekk og Y-forma og tre plantetettleikar (0.5, 1.0, 1.5 x 4 m ) for dei Y- og hekk- forma trea og 2.0 x 4 m for dei to andre treformene vart prøvde. Trea hadde god tilvekst med tidleg avling. Stammearealet på trea auka proporsjonalt med planteavstanden og avlinga med plantetettleiken. Etter ni år var avlinga størt hjå dei Y-forma trea med tettaste planteavstand. Det var ikkje funne skilnad i fruktstorleiken hjå dei ulike soratene mellom dei ulike treformene eller plantetettleikane. Innhaldet av oppløyst tørrstoff i fruktene var generelt høgt. Sorten "Opal " hadde dei minste fruktene og lågare innhald av oppløyst tørrstoff enn dei andre sortane.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.