Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar Eltun Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
Forsøket viste at ettårig kløvereng er en god forgrøde for korn uavhengig av antall pussinger i engåret og pløyetidspunkt for enga. Planterester fra underjordiske plantedeler og positive effekter på jordstrukturen er trolig de viktigste årsaken til den gode ettervirkningen av kløvereng. Hvis en har bruk for graset fra første slåtten, kan dette således gjerne høstes uten at det går særlig på bekostning av ettervirkningen. For å få best mulig vekst av enga vil en anbefale 3-4 kuttinger. Pløyetidspunktet påvirket ikke kornavlinga i dette forsøket.
Forfattere
Lars Nesheim Per-Erik Nemby Solrun Kolstad Håvar Hanger Anders Eggen Hanna ArvidssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Oversikt over verdiprøvingsresultater i potet 2005. Resultater fra respektive regioner er vist i tabeller. Tester fra lagringsforsøk og resistenstester samt brukskvalitetstester er tatt med. Sortene presenteres verbalt etter tidlighet med de tidlige sortene først. Til slutt er det et eget kapittel ang sortsprøvinga i N-Norge.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.
Sammendrag
Ett forsøk med vekstregulering til Nordlys krypkvein gav sikre utslag for legde, plantehøyde, avrensprosent og tusenfrøvekt, men ikke for frøavling. Inntil flere data foreligger vil anbefale av frøeng av krypkvein vekstreguleres med 133 ml/daa CCC 750 pluss klebemiddel (eller tilsvarende dose av annet CCC-preparat) ved begynnende strekningsvekst.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Åge Susort Ove Hetland Åsmund ErøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag