Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

NIBIO har kartlagt naturtyper og arter i tre verneområder i Innlandet etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og utdyper kartleggingens kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp, samt artsfunn. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fire verneområder i Nordland i 2024 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Sammendrag

Green roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.

Til dokument

Sammendrag

Plant secondary metabolites (PSMs) may improve gastrointestinal health by exerting immunomodulatory, anti-inflammatory and/or antiparasitic effects. Bark extracts from coniferous tree species have previously been shown to reduce the burden of a range of parasite species in the gastrointestinal tract, with condensed tannins as the potential active compounds. In the present study, the impact of an acetone extract of pine bark (Pinus sylvestris) on the resistance, performance and tolerance of genetically diverse mice (Mus musculus) was assessed. Mice able to clear an infection quickly (fast responders, BALB/c) or slowly (slow responders, C57BL/6) were infected orally with 200 infective third-stage larvae (L3) of the parasitic nematode Heligmosomoides bakeri or remained uninfected (dosed with water only). Each infection group of mice was gavaged for 3 consecutive days from day 19 post-infection with either bark extract or dimethyl sulphoxide (5%) as vehicle control. Oral administration of pine bark extract did not have an impact on any of the measured parasitological parameter. It did, however, have a positive impact on the performance of infected, slow-responder mice, through an increase in body weight (BW) and carcase weight and reduced feed intake by BW ratio. Importantly, bark extract administration had a negative impact on the fast responders, by reducing their ability to mediate the impact of parasitism through reducing their performance and tolerance. The results indicate that the impact of PSMs on parasitized hosts is affected by host's genetic susceptibility, with susceptible hosts benefiting more from bark extract administration compared to resistant ones.

Sammendrag

Biorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.

Sammendrag

RoadSens is a platform designed to expedite the digitalization process of forest roads, a cornerstone of efficient forest operations and management. We incorporate stereo-vision spatial mapping and deep-learning image segmentation to extract, measure, and analyze various geometric features of the roads. The features are precisely georeferenced by fusing post-processing results of an integrated global navigation satellite system (GNSS) module and odometric localization data obtained from the stereo camera. The first version of RoadSens, RSv1, provides measurements of longitudinal slope, horizontal/vertical radius of curvature and various cross-sectional parameters, e.g., visible road width, centerline/midpoint positions, left and right sidefall slopes, and the depth and distance of visible ditches from the road’s edges. The potential of RSv1 is demonstrated and validated through its application to two road segments in southern Norway. The results highlight a promising performance. The trained image segmentation model detects the road surface with the precision and recall values of 96.8 and 81.9 , respectively. The measurements of visible road width indicate sub-decimeter level inter-consistency and 0.38 m median accuracy. The cross-section profiles over the road surface show 0.87 correlation and 9.8 cm root mean squared error (RMSE) against ground truth. The RSv1’s georeferenced road midpoints exhibit an overall accuracy of 21.6 cm in horizontal direction. The GNSS height measurements, which are used to derive longitudinal slope and vertical curvature exhibit an average error of 5.7 cm compared to ground truth. The study also identifies and discusses the limitations and issues of RSv1, which provide useful insights into the challenges in future versions.

Til dokument

Sammendrag

Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.