Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
G. Rasmussen H. Blom Petter Snilsberg W.S. WarnerSammendrag
Prosjektets mål var å utvikle strukturerte prosedyrer for å inkludere EDA (eksplorativ dataanalyse) ved undersøkelser av forurenset grunn. EDA er en statistisk tilnærming til å finne trender og sammenhenger i komplekse datasett med mange parametre. Metoden er aktuell innen studier av forurenset grunn, hvor det ofte tas mange prøver både i tid og rom som analyseres for flere variabler (kjemiske, biologiske og hydrologiske). Da prøvepunktene på forurenset grunn som regel er knyttet opp til en geografisk koordinat, vil en visualisering av data på kart være fordelaktig for å se trender og sammenhenger (visuell EDA). Dataanalyse i geografiske programmer ble derfor integrert i arbeidet med EDA. Data fra tidligere undersøkelser på forurenset grunn er benyttet til å evaluere om EDA-konseptet er et effektivt verktøy for å få innblikk i de hovedvariasjoner som er viktige å observere for å forstå forurensningssituasjonen. Statistisk EDA kan gi nyttig informasjon om datasettet, om trender, sammenheng mellom parametre, avvikende prøver, og grupperinger av prøver som man kanskje ikke ville oppdage ved bruk av vanlig databehandling eller tradisjonell statistikk. Visuell EDA gir muligheter for å presentere data direkte på kart, i tillegg til å studere prosessforandringer i rom og tid. Det er satt opp et forslag til prosedyrer som kan følges i arbeidet med bruk av EDA i undersøkelse av forurenset grunn. Men da datasett fra forurenset grunn er komplekse, anbefales det at den som analyserer dataene, selv vurderer hvilke EDA-verktøy som fungerer best på hver enkel lokalitet. Formålet med rapporten er å motivere andre som jobber med forurenset grunn til å benytte EDA for å forenkle og forbedre tolkingen av datasettet.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Brønndata mhp vannmengde og vannkvalitet, er gjennomgått. Vannmengden ser ut til å ha stabilisert seg etter at kapasiteten gikk ned i årene etter etableringen. Fortsatt er vannmengden i stor grad avhengig av enkeltbrønner nær Honningen. Vannkvaliteten er varierende, med høye jern- og manganverdier i brønnene langs Honningenlinja. Fra Stokkedalen er vannkvaliteten bedre, både mhp Fe, Mn og fargetall. Det kan være mer vann å hente i området ved å etablere noen nye brønner langs eksisterende ledningsnett, både i Stokkedalen og langs Honninglinja. I tillegg bør en vurdere å legge ledning i Stordalen for å koble på eksisterende brønner der.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
Forfattere
Arne Grønlund Tor Gunnar Vågen O. PrestvikSammendrag
This report presents an analysis of soil and water related environmental effects linked to agricultural production in the net exporting countries Australia, New Zealand and USA, and the net importing countries Japan, Norway and Switzerland. The study has been based on the following indicators: General features of the selected countries. Pesticide use, finding and concentration of pesticides in surface water and groundwater. Fertiliser use and nitrogen balance. Soil erosion, extent and rates of water erosion, risk of wind erosion. Water resources, agricultural withdrawals and water use efficiency. Water quality, nitrogen and phosphorous concentrations in surface water and groundwater. For soil erosion the overall tendency is a net environmental deterioration by expanding agricultural production in the net exporting countries as compared with the net importing country Norway. For agricultural withdrawals of water an expansion of agriculture in the net exporting countries may result in a net environmental detorioration versus the net importing countries Norway and Switzerland. For surface water and groundwater quality the effect of trade liberalisation is more uncertain.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Den nordlige rotgallnematoden, Meloidogyne hapla, er så langt påvist på friland i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland, men bør ha mulighet til å etablere seg i hvert fall opp til og med Nord-Trøndelag. Nematoden lever parasittisk i røttene på et stort antall plantearter, inkludert de fleste grønnsaker. Skader i gulrotsåkre har vist redusert vekst eller total utgang av kulturveksten. Gulrøttene kan bli misdannet, avstumpet, og danne flere spisser. Galler finnes både på hovedroten og siderøttene. I kepaløk er skade registrert som flekkvis redusert vekst. Skadeterskelen for gulrot og kepaløk er under l egg pr. gram jord. Gulrot er mer følsom enn kepaløk på grunn av både kvantitets- og kvalitetsreduksjon. Mens de fleste grønnsaker er gode vertsplanter, og dessuten følsomme for angrep av M. hapla, kan de fleste korn og grasarter karaktriseres som ikke-vertsplanter. Tilsåing med korn og gras kan derfor redusere smittenivået. Dette krever imidlertid et nøye ugrasrenhold da M. hapla er kjent for å angripe over 50 vanlige arter av ugras. De påvisninger som er gjort i de senere år kan indikere en begynnende spredning på frilandsarealer. Man bør være observant ovenfor denne nematoden i årene fremover slik at spredning og skadeomfang kan holdes under kontroll.
Forfattere
Richard Meadow J. Vandenberg A.M. SheltonSammendrag
Voksne kålfluer (Delia radicum L.) ble utsatt for tørre konidier av isolater fra flere Hyphomycetes sopp ved å sette fluene inn i sentrifugeringsrør med konidier, før de ble sluppet inn i små plastbur med netting. Dødlighet var registrert etter 48, 120 og 160 t. Et isolat av Beauveria bassiana (P89 fra Musca domestica) forårsaket den høyeste dødligheten etter 48 t, med 100% dødlighet og 100% infeksjon. I tillegg forårsaket isolat L90 (B. bassiana) og et isolat av Metarhizium anisopliae (ARSEF 2521) dødlig infeksjon i mer enn 50% av fluene.For å undersøke overføring av smittesporer var fluer satt inn i en liten beholder med en pulverformulering av B. bassiana (Mycotrol®) i bunnen. Fluene ble flyttet over til små plastbur med netting somhadde ubehandlede fluer i. Forsøket bekreftet at fluene kan overføre smitte til andre fluer. I et lignende forsøk ble en smittet flue satt i et bur med en ubehandlet flue. Etter at hver flue døde ble den fjernet og en ny ubehandlet flue var satt inn i buret. Dette viste at flue til flue smitte var mulig i en serie på minst seks fluer. Når hunnfluer ble utsatt for smitte og etterpå satt i små bur med hannfluer og eggleggingssubstrat ble det ingen egglegging. Nye undersøkelser er underveis til å utvikle et system hvor fluer tiltrekkes til en felle hvor de smittes med soppen som de skal spre videre til fluer i felt.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
I alt 24 feltforsøk i 1997 og 1998 med fire bygg- og fire havresorter ble utført i forsøks-ringer i alle landsdeler. Det skulle høstes ved skyting og deigmodning, men samtidig for sortene av hver art. Nær halvdelen av feltene ble sådd etter midten av juni, og for flere av dem ble veksttida for kort til at havren nådde deigmodning.I felter høstet etter planen var avlingen ved første høstetid 457 kg tørrstoff pr dekar for bygg og 542 kg for havre. Ved deigmodning hadde avlingen økt med 68% for bygg og 62% for havre. Dette tilsvarer 10"11 kg økt tørrstoffavling pr dekar pr. dag fra skyting til deigmodning. Tidligste byggsort (Arve) hadde størst avling, og seineste sort (Sunnita) hadde minst avling ved tidlig høsting. Ved siste høstetid var det ikke sikker forskjell mellom byggsortene. For havre var det ingen forskjell mellom sortene ved tidlig høsting, men 114 kg større tørrstoffavling av Biri enn Olram ved siste høsting. Det var ingen sikre forskjeller mellom arter og sorter verken i proteininnhold eller in vitro fordøyelighet ved noen av høstingene. Proteininnholdet gikk ned ved utsatt høsting med 2,6"2,8 prosentenheter for begge artene, og fordøyeligheten avtok samtidig med 6,8 prosentenheter for bygg og 8,7 enheter for havre. Lavt protein- og energiinnhold ved sein høsting tilsier at slikt korngrønnfôr ikke nyttes som eneste grovfôr til middels og høgtytende melkekyr
Sammendrag
The early growth of spring barley (Hordeum vulgare L.), Brassica rapa L. ssp. oleifera (DC.) Metzger, Stellaria media (L.) Vill., and Viola arvensis Murray in growth chambers and in shading cages outdoors at different irradiance levels was compared. Leaf area and shoot dry weight were lower outdoors than in growth chambers at similar irradiance and temperature. A simulation model with incorporated temperature and irradiance responses from growth chambers was used to test if outdoor growth could be properly estimated. The correlations between simulated and measured values of leaf area index (LAI) and shoot dry weight were high. However, with some exceptions, overestimations occurred, more for shoot dry weight than LAI, and more for 100% daylight than lower irradiance. The reasons for this are discussed.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.