Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Knut RydgrenSammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.
Forfattere
Asbjørn SvendsrudSammendrag
I dette arbeidet presenteres tabeller for beregning av verdien av bestand av gran, furu og bjørk. Tabellene er utarbeidet ved hjelp av regneprogrammet BESTPROG. De bygger på NISKs tilvekstmodeller for de ulike treslagene. Virket er fordelt på sortimentene sagtømmer og massevirke.Verdien av hogstuttakene er beregnet på grunnlag av pris- og kostnadsforutsetninger som ligger nært opp til dagens praksis. Tynningene er utformet slik at de gir positivt kontantutbytte, men de er ikke optimalisert i forhold til de økonomiske forutsetninger. Slutthogstalderen er derimot tilnærmet optimalisert. De bestandsdata som ligger til grunn for verditabellene er oppgitt i egne tabeller. For de vanlige bonitetsklassene er det stilt opp tabeller for grunnverdi/venteverdi og differanseverdi, som er venteverdi fratrukket bestandets slakteverdi, og rentefot 2,5-5,0 % p.a. For rentefot 4 % er det stilt opp tabeller for beregning av bestokningens vente-verdi, som er venteverdi fratrukket grunnverdi. Disse tabellene er beregnet for 1 meters bonitetsklasser. Tabellverdiene er normert slik at de forutsetter en rånettoverdi (eventuelt netto-verdi) av slutthogsten på kr 100 pr. m³, skogkulturutgifter på kr 100 pr dekar og 15 år ventetid på naturlig gjenvekst.
Forfattere
Anders Lunnan L. UnderdalSammendrag
Målsettinga med prosjektet er å hjelpe eksisterende trebearbeidende bedrifter i Fjellregionen til konsolidering og vekst. Dette gjøres gjennom en strategisk planprosess. Ideen og opplegget er hentet fra USA, og i denne rapporten presenterer vi resultatene fra datainnsamlings-, analyse-, og strategi-formuleringsfasen i prosjektet. Nærmere halvparten av bedriftene vurderte arbeidskraft som en viktig flaskehals. Flertallet av disse vurderte kompetanse, eller mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse som det viktigste problemet. Vi fant også at faglært arbeidskraft har fått større betydning i løpet av de siste årene, og at 52% av bedriftene opplever det som vanskelig å rekruttere denne type arbeidskraft. Materialet vårt indikerer at det særlig er laftebedriftene og sagbruka som sliter med dette. Laftebedriftene oppgir mangelen på godkjent fagutdanning som en av grunnene til at dette er en flaskehals. I undersøkelsen kom det fram at 33 av bedriftene har planlagt framtidige investeringer på til sammen vel 31 millioner kroner. Nyinvesteringene medfører at behovet for arbeidskraft vil øke i løpet av de neste 3-4 årene. I følge bedriftene vil 33 nye arbeidsplasser bli skapt, og de fleste vil komme i snekker-verksteder- og håndverksbedrifter. I tillegg fant vi at de teknologiske og markedsmessige endringene vil medføre at det vil stilles nye krav til arbeidskraftens kompetanse og ferdigheter. 28% av bedriftene mente at markedsendringene vil kreve tilleggsutdanning. 47% av bedriftene vurderte også problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som begrensende for bedriftens evne til å drive nyskaping og produktutvikling. Andre flaskehalser var råstoff(tilgang, kvalitet), markedsføring/salg og økonomistyring(sikring av lønnsom drift). Vi fant at 30% av bedriftene deltar i en slags form for organisert nettverk/samarbeid. Mest aktive er bedrifter i gruppen ”andre”: 40% av disse deltar i samarbeid av denne typen. Sagbruka var de minst aktive. Med tanke på nyskaping, mener 17% av bedriftene at få samarbeidstradisjoner/”svak samarbeids-kultur i næringslivet” virker begrensende på nyskaping i bedriften. Bedriftene signaliserte stor interesse for kompetanseoppbygging. Interessene var noe sprikende mellom de ulike bedriftstypene, men sett under ett var det markedsføringsstrategi, utdanning/trening av arbeidskraft og ledelse av småbedrifter som fikk størst oppslutning. Dette samsvarer også bra med hva bedriftene oppfatter som de viktigste flaskehalsene. På grunnlag av resultatene fra bedriftsbesøkene ble det utarbeidet forslag til ulike strategier og tiltak med tanke på å hjelpe de eksisterende bedriftene innen trebasert næring i Fjellregionen til videre vekst og utvikling. Strategiene er delt inn i fire hovedgrupper, og under hver hovedstrategi er det foreslått aktuelle tiltak. De ulike tiltakene ble diskutert og prioritert av prosjektrådet i møte den 19/6-2000. Følgende tiltak ble det bestemt at en skulle gå videre med i neste fase av prosjektet: Videreføre eksisterende og utvikle nye tiltak i forhold til å styrke relasjonen skole – næringsliv. Arrangere bedriftslederseminar/seminarrekke med faglig interessante tema. Stimulere til samarbeid mellom bedrifter og næringer ved å legge til rette møteplasser for bedriftene. Utvikle kriterier for gode arbeidsplasser (HMS, internkontroll). For hvert av disse tiltaka er det minimum tre personer fra prosjektstyret/rådet som har sagt seg villig til å gjøre en innsats. Arbeidet vil bestå i en mer nøyaktig presisering av innholdet i tiltaket, hvordan det skal gjennomføres, samt å bistå under selve gjennomføringen. Gruppene rapporterer til prosjektstyret under selve arbeidet og vil være ferdig med sitt arbeid innen første mai 2001. Prosjektet avsluttes i juni 2001. Modellen som prosjektet har fulgt har vist seg fruktbar så langt og det vil være av stor interesse å få prøvd ut lignende prosjekter andre steder. Etter de erfaringene en nå har kan et nytt prosjekt kjøres betraktelig rimeligere enn dette prosjektet som er å betrakte som et pilotprosjekt.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
Denne veiledninga er spesielt retta mot klassifikasjon av vegetasjonen på utvalgsflater. Den er en videreutvikling av de beskrivelsene som er gitt i Larsson, J.Y., Kielland-Lund, J. og Søgnen, S. M: `Barskogens vegetasjonstyper`, Landbruksforlaget 1994. Hovedenhetene i skog er overveiende de samme som de som er presentert i Fremstad, E.: `Vegetasjonstyper i Norge`, NINA – Temahefte 12, 1997, om enn rekkefølgen og navnsettingen er litt ulik. Både ”Barskogens vegetasjonstyper” og ”Vegetasjonstyper i Norge” anerkjenner at det finnes en variasjon innen vegetasjonstyper i skog, en variasjon som dels er regional og skyldes variasjoner i klimaet, dels er den lokal og skyldes variasjoner i vann- og næringstilgang på voksestedet. I tillegg kommer den variasjonen som skyldes hogst og annen bruk av skogareal. Disse variasjonene er ikke systematisk undersøkt, og vil sannsynligvis aldri bli beskrevet i full detalj. Til det er mangfoldet og spennvidden i norsk natur for stor. Selv om kunnskapen om de ulike utformingene er mangelfull, er den viktig for valg av riktige tiltak i praktisk skogbehandling. De to store vegetasjonstypene bærlyngskog og blåbærskog utgjør til sammen 53% av produktivt skogareal. Det er innlysende at dette arealet må inneholde en betydelig variasjon. Spesielt med tanke på valg av foryngelsesmåte, vil kunnskap om de ulike variasjonene eller formene være viktig. Den detaljerte utformingen sier mer om egenskapene til de ulike voksestedene i skog, enn hva hovedtypen gjør. Denne rapporten tar sikte på å sette variasjonen inn i et fast system for å legge bedre til rette for kommunikasjon og formidling av informasjon. Dette er foreløpig sluttprodukt av en prosess som har pågått i flere år med mer eller mindre systematiske observasjoner og registreringer av den variasjonen som finnes i skogen og som kommer til uttrykk gjennom vegetasjonen. Rapporten gjør ikke på noen måte krav på å gi en fullstendig og fullgod beskrivelse av forholdene. Med de mangler og unøyaktigheter som finnes, vil den likevel kunne være et nyttig redskap i riktig forvaltning av skogressursene. Det er ingen endringer i selve klassifikasjons-systemet i forhold til tidligere rapporter over samme tema. Hovedtypene er de samme som før. Men beskrivelsene er fyldigere, det er erkjent at hogstflater og ungskog utgjør ¼ av skogarealet, og først og fremst er teksten illustrert med fargebilder for bedre å visualisere det skogbildet som de ulike regionale og lokale variasjonene gir. Rapporten introduserer et system for mer detaljert beskrivelse av vegetasjonen og dermed enmer presis beskrivelse av de økologiske forholdene på voksestedet, enn det som hovedtypen gir. Dette mer detaljerte nivået er presentert i form av en figur med hovedtypen i sentrum, og med kortfattede beskrivelser av variasjoner rundt denne. Dette gjelder bare de 8 barskogstypene på fastmark.
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Forfattere
Dan Aamlid Kjetil Tørseth Kåre Venn Arne O. Stuanes Svein Solberg Gro Hylen Nils Christophersen Erik FramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner
Forfattere
Sverre Kobro Ann Elin Teksdal Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Coastal spruce forests of central Norway harbour a unique assemblage of epiphytic lichens and are given high priority with respect to conservation of biodiversity. To assess the historical impact of logging during the last 100-150 yrs, 31 remnant stands were studied by means of tree-ring analysis of 2199 trees and the decay stage of 1605 stumps. No stands had been clear-cut, but all had been selectively logged at least twice during the last 150 yrs. Total harvested timber volurne ranged from 65 to 409 m3ha-1 (31-124 % of present-day standing volume) and the selective logging kept standing volume low (40-200 m3ha-1) during 1890-1930. Present-day stand characteristics were strongly correlated with site productivity and topographic position within the ravine valleys. Low amounts of dead wood at sites with high historical logging activity was the only consistent relationship found after covariance of site productivity, topographic position and deciduous trees were taken into account. The results indicate that old-growth stand characteristics, such as reversed J-shaped age distributions and dead wood in advanced decay ciasses, can be obtained 100-150 yrs after intensive selective logging.
Forfattere
Dag Fjeld Leif Egil Hem Tom Roar EikebrokkSammendrag
This study examines the role of forest operations strategies in sector development for Norway's fjord region. The paper starts with an examination of forest owner attitudes and perceptions in relation to their harvesting behaviour, use of contractor harvesting and road net extension. The influence of forest owner decisions, contractor mechanisation and road net extension standards on operational efficiency is examined in a simple deterministic model of the regional wood chain. Average wood procurement costs are calculated for increasing sector capacity. Direct and indirect harvesting costs are also followed throughout this development.