Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.
Sammendrag
I Norge utfører Bioforsk i samarbeid med Mattilsynet, monitering av plantevernmiddelrester i norskproduserte og importerte frukt og grønnsaker. Resultatene fra moniteringen i 2006 viste at 29% av totalt 1600 prøver inneholdt plantevernmidler, men at kun 2.2% hadde restmengder i konsentrasjoner over den tillatte grenseverdien. De importerte prøvene inneholdt mere plantevernmidler (51%) enn de norskproduserte varene (21%). Direkteimporterte varer fra Asia (Thailand, Vietnam, India, Pakistan og Sri Lanka) viste særskilt høye restverdier av plantevernmidler; 24.5% av prøvene hadde konsentrasjoner over tillatt grenseverdi. 8 av 14 prøver fra Vietnam inneholdt plantevernmidler, og 3 av prøvene (21%) hadde verdier over tillatt grenseverdi (plantevernmidlene cypermethrin, chlorpyrifos og endosulfan). Et nasjonalt moniteringsprogram for plantevernmidler i frukt og grønt eksisterer i dag ikke i Vietnam. Northern Pesticide Control Centre (NPCC) i Hanoi, som er underlagt Ministry of Agriculture and Rural Development i Vietnam (MARD), utfører sporadisk pesticidanalyse av frukt og grønt fra markeder og butikker i Hanoi-regionen. De fleste av prøvene har restverdier under tillatt grenseverdi. Prøver med innhold over grenseverdien inneholder ofte cypermethrin, dimethoate, trichlorfon, fenvalerate og methamidophos. I motsetning til i Norge, som bruker grenseverdier fastsatt av EU, følger Vietnam grenseverdiene fastsatt av Codex. Codexgrensene er gjennomgående høyere enn EU-grensene slik at høyere restmengder i produktene tillates i land som bruker Codexgrenser enn i EU-landene. I vårt samarbeid med NPCC i prosjektet "IPM on vegetables in Vietnam" i 2005-2007 har vi implementert multimetode for analyse av 27 plantevernmidler i grønnsaker og frukt ved NPCC. Metoden er nå validert og akkreditert. Det er også blitt utført feltforsøk med analyse av prøver fra feltet for å kontrollere at metoden fungerer i reell bruk ved laboratoriet. En multimetode for 36 plantevernmidler i vann blir også implementert ved NPCC i løpet av prosjektperioden. Vannprøver fra felt skal analyseres som kontroll på implementeringen.
Sammendrag
Med dagens sorter av naken havre kan avskalling være like interessant økonomisk, hvis en ser bort fra økte transportkostnader. Ved avskalling av bygg vil mer av kornet vil forsvinne, blant annet mye av proteinene i aleuronlag og kime. Dette er stoffer som kan være verdifulle med hensyn fôrverdi. Avlingsforskjellene mellom nakne og dekka sorter av bygg er mindre enn for havre. Dyrking av naken bygg er derfor mer interessant enn dyrking av naken havre med dagens sorter. For å sikre avlingsstabilitet er det viktig med god såkornkvalitet.
Sammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra 2004/2005 tydet på at lokale forurensningstilførsler har større effekt enn tidligere antatt. Undersøkelsene av lokale tilførsler har fortsatt i 2006 med undersøkelser av fosforkonsentrasjoner i 8 bekker i nedbørfeltet til vestre Vansjø og Mosseelva. De 8 bekkene ble valgt ut blant de 14 bekker som ble undersøkt i 2004/05. Resultatene for 2006 understøtter resultatene for 2004/05. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 er omlag lik som tilførslene i 2004/05, når det tas hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor normalisert i forhold til avrenning. De aktuelle fosfortilførslene i 2006 var betydelig høyere enn for 2004/05 på grunn av mye nedbør og avrenning. Totalt 4,5-5 tonn fosfor ble tilført fra det lokale nedbørfeltet i 2006. Fosforkonsentrasjonene i de 8 bekkene ligger betydelig over miljømålet på 50 μg TP/L. For de 7 jordbruksbekkene som er med i årets undersøkelser, varierer jordbruksandelen i nedbørfeltet fra 12 til 91 %. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i en bekk som drenerer et boligfelt i Moss. Nedbørfeltene med den største andel jordbruksareal (85-91 %) ligger mellom raet og Vansjø og har de høyeste konsentrasjonene (200-500 μg TP/L). Feltene på nordøst siden har fosforkonsentrasjoner mellom 100 og 140 μg TP/L. I forhold til fjorårets konsentrasjoner er det ingen endringer i konsentrasjonene i 2006 i 7 av de 8 bekkene, mens det i Støabekken 1 har vært en halvering av fosforkonsentrasjonen. For å nå miljømålet er det anslått at fosfortapene fra jordbruksområdene må reduseres med om lag 75 % i forhold til dagens nivå.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Sammendrag
I Haldenvassdraget og Morsavassdraget er det sterkt fokus på redusert jordarbeiding for å redusere erosjon og fosforavrenning. Jordartene i nedbørfeltene er dominert av marine avsetninger med siltig mellomleire, siltig lettleire og sand. Jorda langs Morsavassdraget er noe lettere enn jorda i Haldenvassdraget. Jordegenskapene har betydning for de agronomiske mulighetene for og miljøeffektene av redusert jordarbeiding. Rent agronomisk eller dyrkingsmessig gir endring av normal praksis for jordarbeiding en del utfordringer. Noen av disse utfordringene som bonden ser, er reelle, men ikke nødvendigvis alle. Vårpløying er et tiltak som ikke krever vesentlige endringer på maskinparken, men kunnskapen om smuldring, laglighet og bearbeidingsdybde blir mer avgjørende enn ved den tradisjonelle høstpløyinga. Vårpløying er et interessant alternativ for jordarbeiding fordi det har stor effekt på erosjon samtidig som ugraset kontrolleres godt. I forsøk har høstpløying gitt avlinger på 488, vårpløying 492 og vårharving 510 kg/daa på siltig mellomleire i Ås. Generelt er det for vårharving og direktesåing en viss risiko for noe avlingsnedgang over tid. I praksis forventer vi at direktesåing er noe mer utsatt for reduserte avlinger enn vårharving selv om dette ikke er like synlig i de ulike langvarige forsøkene. I forsøk med direktesåing var det ingen forhold som tydet på at det er nødvendig å pløye for å «kvitte» seg med halmen der jorda ble direktesådd i mange år etter hverandre uten å fjerne halmen. Halmen kan føre til spirehemming på grunn av stoffer som skilles ut ved nedbrytning av halmen og på grunn av immobilisering av nitrogen. Dessuten kan halmen overføre plantesykdommer fra et år til et annet. Det er generelt små forskjeller i jordstruktur, målt som porevolum og jordtetthet. Det er imidlertid gjennomgående at en finner noe større vannlagringsevne i jorda, men noe mindre luft. Fastheten i jorda øker noe. Dette behøver ikke være negativt da dette tilsier at jordas bæreevne øker. Redusert jordarbeiding har påvirket innholdet av organisk materiale i jorda mer enn nedmolding av halm. […]
Sammendrag
Occurrence of entomopathogenic nematodes (EPNs) have been reported from all continents in the world except Antarctica. Africa is the continent with fewest reports so far. There have however been reports on EPNs occurrence in Egypt, Kenya and South Africa. EPNs are well known due to their potential as biological control agents of insect pests. Banana weevil (Cosmopolites sordidus) is as an important insect pest of banana. This pest causes reduced banana production in all countries of the East African Highlands in particular Tanzania and Uganda. Different strategies have been employed to control the insect. However the potential for using entomopathogenic nematodes as biological control agents of the weevil has not yet been considered in Tanzania. A preliminary study is ongoing to find out if entomopathogenic nematodes naturally exist in banana growing areas in Tanzania. Currently nine soil samples have been collected from three regions (Mbeya, Morogoro and Coast) with different agroecological conditions. The samples have been taken to Bioforsk in Norway, for extraction of EPNs. Analysis of the samples has been done using larvae of the Greater Wax moth (Galleria mellonella) as bait. After 7 and 14 days dead larvae were removed from the soil samples and placed on water agar. Some of the dead larvae were infected with entomopathogenic fungi and at least one sample had a dead larva with EPN infection. In this sample an adult nematode in the genus Steinernema was isolated. Many dead larvae also had what appeared to be secondary infections of saprophytic nematodes (Rhabditidae) and/or saprophytic fungi. Identification to species or genus level of the nematodes is ongoing. This study reports the find of EPNs for the first time in Tanzania. The isolation of indigenous EPNs are important for further studies on their suitability for control of local insect pests including banana weevils. Future work will include more soil samples for EPNs analysis and semi-field tests using EPNs against banana weevil.
Sammendrag
Occurrence of entomopathogenic nematodes (Epn) have been reported from all continents in the world except Antarctica. Africa is the continent with fewest reports so far. There have however been reports on Epn occurrence in Egypt, Kenya and South Africa. Epns are well known due to their potential as biological control agents of insect pests. Banana weevil (Cosmopolites sordidus) is considered as an important insect pest of banana. This pest causes reduced banana production in all countries of the East African Highlands in particular Tanzania and Uganda. Different strategies have been employed to control the insect. However the potential for using entomopathogenic nematodes as biological control agents of the weevil has not yet been considered in Tanzania. A preliminary study is ongoing to find out if entomopathogenic nematodes naturally exist in banana growing areas in Tanzania. Currently nine soil samples have been collected from three regions (Mbeya, Morogoro and Coast) with different ecological conditions. The samples have been taken to Bioforsk in Norway, for extraction of Epn. Analysis of the samples has been done using larvae of the Greater Wax moth (Galleria mellonella) as bait. After 7 and 14 days dead larvae were removed from the soil samples and placed on water agar. Some of the dead larvae were infected with entomopathogenic fungi and at least one sample had a dead larva with Epn infection. In this sample an adult nematode in the genus Steinernema was isolated. Many dead larvae also had what appeared to be secondary infections of saprophytic nematodes (Rhabditidae) and/or saprophytic fungi. Identification to species or genus level of the nematodes is ongoing. This study reports the find of Epn for the first time in Tanzania. The isolation of indigenous Epns are important for further studies on their suitability for control of local insect pests including banana weevils. Future work will include more soil samples for Epn analysis and semi-field tests using Epn against banana weevil.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
Det er umulig å forutsi om en vil få angrep av soppsjukdommer om vinteren, og hvor sterke angrepene eventuelt vil bli. En soppbekjempelse om høsten er derfor en forsikring. Behovet må vurderes etter hvor stor risikoen for angrep er. I den vurderinga må en ta hensyn til hvor stor risikoen for langvarig snødekke er på skiftet, hvor store plantene er ved innvintring, halmbehandling m.m. Hvis angrepene blir kraftig vil normalt et storbilurinholdig preparat være best, mens det ved moderate angrep er små forskjell mellom det godkjente midlene. En behandling koster rundt 40 " 50 kr, og forventet avlingsgevinst bør derfor være rundt 25 kg for å dekke direkte utgifter.