Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
In summer, more than 2.1 million sheep and lamb graze in Norwegian outfield and mountain ranges. Up to the 1990ties, the losses of sheep and lambs were stable, with an annual loss of approx. 3,6 %, mainly due to accidents, illnesses and carnivores. The numbers of large carnivores (wolf, bear, lynx and wolverine) and the golden eagle has increased the last 15-20 years, due to international agreements and a political will in Norway to have sustainable populations of these species. At the same time, the annual losses of sheep and lambs has increased to a peak last year (2006) of 6,8 %. Reindeer has had the same development regarding increased depredation. The paper deals with present and future R&D in causes of loss and preventive measures, and information and advice to farmers and authorities on methods to prevent depredation. The main goal is to reduce the losses of sheep and reindeer, and at the same time reach the government"s goal on sustainable population of carnivores. In 2006, Bioforsk launched a website which summarize the knowledge of causes of losses and preventive methods on depredation, based on an agricultural approach and Biofosk"s competence in animal welfare, grazing and livestock management.
Sammendrag
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet ’Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)’, samt de siste om lag 20 års offi sielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord- Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er fi nansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten er en oppsummering av kunnskapstatus knyttet til partikkeltransport i drensvann og omhandler norske undersøkelser og litteratur fra de land som har sammenlignbare jord- og klimaforhold. Det er gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer at det skjer tap av partikler gjennom drenssystemet under norske forhold, men variasjonen er stor og betydningen av enkeltfaktorer er lite kvantifisert. Særlig er situasjonen på flate arealer lite undersøkt. Det er derfor et klart behov for flere norske undersøkelser i forhold til norske jordtyper, topografi, grøftesystem og jordarbeiding, og relatert til våre avrenningsforhold høst, vinter og vår. Konsentrasjoner og tap gjennom grøftene er generelt små på morenejord i forhold til marine avsetninger, men også på leirjord med god jordstruktur og gamle grøfter kan konsentrasjoner og tap være relativt lave. Tap av partikler er generelt størst gjennom drenssystemet fra planert leirjord, da den er mest utsatt for oppsprekking. De fleste undersøkelsene tyder på at det i hovedsak er jord løsrevet på overflaten som havner i drensrørene. Jordarbeiding har i de fleste undersøkelsene hatt betydelig effekt på partikkelkonsentrasjonene i drensvannet. Lundekvam har estimert forholdet mellom vårharving:høstharving:høstpløying til å være 0,3:0,7:1,0 for uplanert leirjord, og noe større forskjeller på planert leire.
Forfattere
Hans Geir Eiken Siv Grete Bjervamoen Martin Smith Henrik Brøseth Steinar Wikan Lars Jensen Per Knappskog Tor-Arne Bjørn Leif E. Ollila Paul Eric AspholmSammendrag
Populasjonsovervåkning av brunbjørn (Ursus arctos) i Norges fem nordligste fylker ble gjennomført med hjelp av DNA-analyse av ekskrementer og hårprøver. Totalt ble det analysert 750 ulike prøver i undersøkelsen. Av disse prøvene ble 720 prøver samlet inn i 2006, mens resten var fra tidligere år. Statens naturoppsyn samlet inn prøver hele sesongen, mens i Trøndelagsfylkene ble det i tillegg samlet inn prøver om høsten av elgjegere. Resultatet fra DNA ekstraksjonen gav 34% fungerende prøver, med stor variasjon for ulike fylker (10-50%). Prøvene som gav DNA utbytte ble analysert to ganger med seks ulike mikrosatellitt markører (G1D, G10B, UarMU05, UarMu09, UarMU15 og UarMU26) og en kjønnstest. For 2006, gav DNA identifisering 71 ulike individer, med en overvekt av hannbjørner (62 %). Rapporten inneholder også analyse av hårprøver fra Sør-Varanger i 2005, samt noen andre 2005 prøver fra andre områder. En gjentatt analyse av 166 faesprøver fra Øst-Finnmark i 2005 ble også utført. Videre er innsamlingen av prøver i ”Midt-Norge” (Trøndelagsfylkene og Nordland-sør) analysert, og et bestandsestimat for regionen gav et estimat på 35 individer. Resultatene i rapporten blir vurdert opp mot feltobservasjoner og feilkilder, og videre arbeid blir diskutert.
Sammendrag
Since the formation of the International Herbage Seed Group (IHSG, formerly IHSPRG) in 1978, International Herbage Seed Conferences have been organized, mostly at four year intervals. The Sixth Conference was held at Gjennestad Horticultural College in Vestfold, Norway, from 18 to 20 June 2007. As for other IHSG activities, the objective of the conference was ‘to encourage cooperation and communication between workers actively engaged in herbage seed production research’. About 80 delegates from 20 countries attended the conference. Four invited and almost sixty voluntary papers were presented, either orally or as posters. The topics were split into the following sessions: 1. Opening session with overview over herbage seed production and seed trade, world wide. 2. Herbage seed for the future: Biodiversity, GMOs and the role of seed yield capacity in herbage breeding programs. 3. Seed production of tropical species and species for stressful environments. 4. Physiological restraints to seed set and seed filling. 5. Establishing the potential for high and pure seed yields. 6. Fertility, plant growth regulators, and plant protection. 7. Statistical methods, seed harvest, and post-harvest issues.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Jørgensen Lars Olav Breivik Ove Hetland Åsmund Erøy Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og eventuelle kunnskapsmangler vedrørende effekter av tiltak som er aktuelle på jordbruksarealer i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Aktuelle tiltak i nedbørfeltet til vestre Vansjø omfatter i hovedsak 1) erosjonshindrende tiltak, 2) tiltak som fører til redusert fosfornivå i jorda og 3) rensetiltak. Bakgrunnen for gjennomgangen av effekter av tiltak mot fosfortap på jordbruksarealene er undersøkelsene som ble gjennomført i 2005 og 2006 og som viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø betyr mer enn tidligere antatt for vannkvaliteten i innsjøen. I rapporten er det prioritert tiltak som forventes å ha den største effekt i dette nedbørfeltet samt tiltak som har den best dokumenterte effekt. Det er foreslått ulike tiltak og tiltakspakker og effekter av ulike tiltak er beregnet i forhold til dagens drift i vestre Vansjøs nedbørfelt. Kostnader for de ulike tiltak er også angitt, men grunnlaget for beregning av kostnadseffektivitet er noe mangelfullt og det er behov for nye beregninger (se Sammendrag side 7).