Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Forfattere
Knut HovstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også i Noreg. Raudkløver i surfôret gav høgare innhald av fleirumetta feitt og mykje høgare innhald av planteøstrogen i mjølka enn kvitkløver.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsomfang og tapsårsaker hos lam kan variere mye fra sted til sted og fra år til år. Men det er ofte svært vanskelig å oppdage kadavre i felt, og ikke minst å finne dem tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak. Tapsundersøkelser ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for sauetapene, og er et godt hjelpemiddel i områder med høge mørketap.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Velferdsstudier gjort i prosjektet ”Lanbruksbygg i Arktis” viser at storfe trives godt i kaldfjøs, selv ved temperaturer langt under frysepunktet. Det er røkteren som er den viktigste faktor med hensyn til å sikre god dyrevelferd.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Mats Höglind Øystein Havrevoll Inger-Helene Lombnæs Line Rosef Kristin Saarem Asgeir SvendsenSammendrag
Innmarksbeiting gav større tilvekst i beitetida og slaktevekt hos diekalvar enn utmarksbeiting. Begge beitetypane gav god slakte- og kjøttkvalitet, og det var liten skilnad i kvaliteten.
Sammendrag
It is generally recommended that solutions for the treatment of wastewater and toilet waste is based on a detailed knowledge of the local physical and natural conditions as well as socio-economical factors and socio-cultural factors. Based on experience from previous comparable projects the following components are recommended: " The systems should be build as large as possible based on local natural/financial resources " Infiltration systems are preferred if local soil is usable and local water resources are protected " A combination with pre-treatment, compact filtering and extensive filtering in wetlands or peat filters Based on experience from previous comparable projects the following components might also be recommended given a local acceptance: " Urine separating toilets without water/low water consumption " Separate collection of urine in tanks to be stored and reused or safely disposed off " Toilet solid waste to be stored in separate tanks and co-treated with other organic waste fractions " Separate treatment of greywater and urine in extensive infiltration or filter systems These systems makes it possible to a safe, odour free and recycling waste and wastewater treatment without creating unacceptable loads on the environment or risks to human health. Infiltration systems depend on local soils and previous use of ground water.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.