Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Sammendrag
Tire wear particles (TWP) are a major source of microplastics that are mainly transported by stormwater from roads to the environment. Their risk has not yet been sufficiently evaluated, mainly because of the lack of suitable analytical methods for identifying and measuring their environmental concentrations. Moreover, TWP are persistent in the environment while their generation is increasing, which calls for action to limit their environmental spread. Conversely, stormwater management solutions are becoming a growing fixture in the road environment for their multipurpose role in controlling peak runoff and reducing pollution. However, knowledge of the effect of stormwater management solutions in removing TWP is limited. The overall goal of this Ph.D. study was to introduce a suitable analytical method for detecting and quantifying TWP in the environment and measuring the actual concentrations of TWP in sediments of stormwater management solutions associated with roads. Three study sites and laboratory experiments were used as data sources for the studies included in this thesis (Papers I–IV). Simultaneous thermal analysis (STA) and Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR) were used to analyze the samples, and parallel factor analysis (PARAFAC) was used for data analysis. Analysis of variance (ANOVA) and t-tests were used for statistical analysis.
Forfattere
Viktória Feigl Anna Medgyes-Horváth András Kari Ádám Török Nelli Bombolya Zsófia Berkl Eva Farkas Ildikó Fekete-KertészSammendrag
Bauxite residue (red mud) is considered an extremely alkaline and salty environment for the biota. We present the first attempt to isolate, identify and characterise microbes from Hungarian bauxite residues. Four identified bacterial strains belonged to the Bacilli class, one each to the Actinomycetia, Gammaproteobacteria, and Betaproteobacteria classes, and two to the Alphaproteobacteria class. All three identified fungi strains belonged to the Ascomycota division. Most strains tolerated pH 8–10 and salt content at 5–7% NaCl concentration. Alkalihalobacillus pseudofirmus BRHUB7 and Robertmurraya beringensis BRHUB9 can be considered halophilic and alkalitolerant. Priestia aryabhattai BRHUB2, Penicillium chrysogenum BRHUF1 and Aspergillus sp. BRHUF2 are halo- and alkalitolerant strains. Most strains produced siderophores and extracellular polymeric substances, could mobilise phosphorous, and were cellulose degraders. These strains and their enzymes are possible candidates for biotechnological applications in processes requiring extreme conditions, e.g. bioleaching of critical raw materials and rehabilitation of alkaline waste deposits.
Sammendrag
I forbindelse med nydyrking på eiendom med bruksnummer og gårdsnummer 163/5 og 163/11 i Nes kommune er NIBIO engasjert for å planlegge og prosjektere fangdammer som skal rense avrenningsvann fra landbruksområdet som drenerer til bekken Drogga. Målet med anleggelsen av fangdammer er å minimere avrenning, forurensingseffekt og flompåvirkning på Drogga. Planlegging og detaljprosjektering av fangdammene er gjort med hensyn til nedbørsfeltet, terreng og perioder med flom. Det er prosjektert tre fangdammer, to sedimentasjonsdammer og sedimentasjonsdam med våtmarksfilter. Fangdamsystemet følger et søkk i terrenget hvor vannet naturlig drenerer mot. Sedimentasjonsdammene har areal på 1,9 og 1,2 daa og sedimentasjonsdammen med våtmarksfilter har et areal på 1 daa. Dette gir et samlet fangdamareal på 4,1 daa som oppfyller anbefaling om størrelse på fangdamareal i forhold til tilførende areal for avrenning.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Christian Oliver Ewald Jelena Hadina Erik Haugom Gudbrand Lien Ståle Størdal Muhammad YahyaSammendrag
In this paper we examine how sensitive Value-at-Risk (VaR) forecasts based on simple linear quantile regressions are to the sampling frequency used to calculate realized volatility. We use sampling frequencies from one to 108 min for ICE Brent Crude Oil futures and test the out-of-sample performance of a set of quantile regression models using formal coverage tests. The results show that a one-factor model performs exceptionally well for most sampling frequencies used to calculate realized volatility. In comparison with the well-known Heterogeneous Auto-regressive Model of Realized Volatility (HAR-RV) and a quantile regression version of the HAR model (HAR-QREG), we also find that the one-factor model is much less sensitive to the sampling frequency used to calculate realized volatility.
Sammendrag
Naturtypene sanddynemark og naturbeitemark er begge sårbare (VU) ifølge norsk rødliste for naturtyper. Begge naturtypene har handlingsplaner, og naturbeitemark er en utvalgt naturtype. På oppdrag for Dønna kommune har NIBIO Tjøtta fått i oppdrag å utforme en skjøtselsplan for Breivika og Hagen. Sanddynemarka i Breivika er svært artsrik med store mengder og antall rødlistede og sjeldne arter av både karplanter og sopp. Det er noe slitasje fra turistaktiviteten i området, og planen beskriver denne slitasjen, og mulige tiltak som kan bidra til å redusere belastningen. Naturbeitemarka i Hagen er variert, med preg av lang tids bruk. Området er nokså artsrikt, og det ble registrert flere beitemarkssopper i lokaliteten. Tilstanden på lokaliteten er noe redusert, ettersom opphørt bruk har ført til noe forfall. Likevel er det fortsatt relativt enkelt å ta opp bruken gjennom skjøtsel og restaurering for sikre naturverdiene. Skjøtselsplanen er utarbeidet i dialog med grunneiere og kommunen for å gi relevante råd og hensyn.
Sammendrag
Since the world’s population is increasing, alternative food sources must be tapped. Although algae have a high potential to become a part of our diets due to their favorable nutritional properties, there is a little information on the willingness of consumers in Norway to try algae-made foods. In this paper we used a Norwegian survey to address this question. We constructed an order logistic regression model and predicted conditional probabilities to try algae food. The results show that among the most important aspect for willingness to try food with algae is age, health conscientiousness, and environmental attitudes.
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Ville Erling Sipinen Volha Shapaval Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag