Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Semi- natural grasslands are the result of long term farming practices: they have been created and maintained by millennia of extensive low intensity land use, and their maintenance is completely dependent on human interference like mowing, grazing or burning. The long ecological histories of these formerly widespread habitats have often resulted in landscapes with a mosaic of patches, and a high biological diversity. In northern Europe, semi-natural meadows are among the most species-rich vegetation types with high diversity both at small- and large-scales as shown in examples from Central-Norway. The discontinuance or changes of traditional farming practices result in landscape changes and diminishing biodiversity as shown in examples also from Central-Norway. The traditional farming practices thus must be considered as a basic tool for development of correct management at each site when restoring and conserving biodiversity. To succeed, new mechanical and practical methods for maintaining semi-natural grasslands and their biodiversity must be based on knowledge of the ecological effects as former land-use practices.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.
Forfattere
Arne Sæbø Zelimir Borzan Chaterine Ducatillion Athanassios Hatzistathis Tomas Lagerström Jan Supuka Jose Luis Garcia-Valdecantos Francisco Rego Jos Van SlyckenSammendrag
Bokkapitlet omhandler plantematerialet som blir brukt i grøntanlegg og tettstednære skoger. Hensikten med kapitlet er å være et grunnlag for valget av arter til urbane miljø, samt en guide til utvalget av bedre plantematerialer.
Forfattere
Richard Meadow Tor J. JohansenSammendrag
Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Kåre Lund-HøieSammendrag
Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.
Sammendrag
In Norway and Finland, strawberry cultivation in greenhouses still is limited. However, interest in strawberry cultivation in greenhouses or under high tunnels is increasing rapidly. Controlled environments offer growers an opportunity to produce strawberries year-round, and specifically, during the off-season (September to June) when Norwegian and Finnish strawberries are not readily available and carry a high price. Work on manipulation of flower induction through temperature and photoperiod fluctuations in Norway and Finland in order to develop out-of-season strawberry production are presented and discussed.
Sammendrag
This paper focuses on the cropping systems in northern European countries such as Norway and Finland. Challenges with growing, an strategies for development for "out-of-season" production are discussed.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Aksel Bernhoft Espen GovasmarkSammendrag
På norske økologiske husdyrgardar var innhaldet av og balansen mellom koppar, molybden og kobolt i grovfôret ikkje god nok til å møte dyra sine behov. Mineralblandingar eller kraftfor tilsett koppar og kobolt må brukast til dyra for å sikre dei ei god forsyning.