Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lampros LamprinakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Corine Alexis Faehn Michael Reichelt Axel Mithöfer Timo Hytönen Jørgen A.B. Mølmann Laura Elina JaakolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.
Sammendrag
Rapporten viser gjennomsnittlig kjemisk sammensetning av 30 tørkete fiskeslamprøver fra smolt- og postsmoltproduksjon analysert i tidsrommet 2010 til 2023. Alle prøver var tillatt å bruke som gjødsel etter gjeldende gjødselvareforskrift med mengdebegrensninger pga. sink- og kadmiumkonsentrasjoner. Fiskeslamprøvene inneholdt mye nitrogen og fosfor, men næringsstoffinnholdet var ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet var høyt i forhold til nitrogen, kalium og svovel. Regresjonsanalyse viste at nitrogeninnhold og N/P-forholdet i tørket fiskeslam fra smolt- og postsmoltproduksjon har gått ned i perioden 2010 til 2023, mens fosforinnhold, C/N-forholdet og sinkkonsentrasjon har gått opp. Selv om gjødselkvaliteten har gått ned over tid og nedgangen kan skyldes redusert andel fôrrester og økt andel ekskrementer, må det fra et ressursperspektiv være et overordnet mål at mest mulig fôr blir til fisk istedenfor til fiskeslam. Det var ikke tydelige forskjeller i gjødselkvaliteten til fiskeslam fra gjennomstrømnings- og resirkuleringsanlegg.
Forfattere
Ludmila Sromek Eeva Ylinen Mervi Kunnasranta Simo Maduna Tuula Sinisalo Craig T. Michell Kit M. Kovacs Christian Lydersen Evgeny Ieshko Elena Andrievskaya Vyacheslav Alexeev Sonja Leidenberger Snorre Hagen Tommi NymanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag